Én måned til julaften i dag! Ute er det fortsatt grått og trist. Svart og våt asfalt, ingen høstblader igjen på trærne, folk flest holder seg innendørs. Om de våger seg en ut en tur, luter de nakken forover under hetta på jakken, putter hendene i lommene og går med blikket vendt nedover. Det ser ikke ut som de har sine livs øyeblikk, akkurat. Men de kommer seg ut, og det er jaggu imponerende. Jeg er litt misunnelig, sant og si. På at de bare gjør det. Tråkker over dørterskelen og kommer seg ut.

Det finnes også en del joggere ute. Hvordan de har det inni hodet sitt der de løper med sprengte lunger og våt trøye som kleber seg til huden, det aner jeg ikke. Det er ikke min verden for tiden (har egentlig aldri vært det heller). Men jeg er helt sikker på at de også får en følelse av velvære når de kommer inn igjen og får tatt en deilig, varm dusj. Bravo, sier jeg bare!

Det har ikke blitt så mange regnværsturer i det siste, må jeg innrømme. Bare innimellom. Det har ikke fristet. Ikke så gøy å ta bilder heller når det er så grått, og det er gjerne det som er motivasjonsfaktoren når jeg skal ut og gå. Det er også best for meg å gå i ulendt terreng, helst i skogen. Der er det vått om dagen. Heldigvis ser det ut på Yr som at det er barfrost i vente neste helg! Da skal det bli kaldt og til og med glimt av sol! Å gå på tur når bakken er frossen, – det er julestemning de lux for meg. Rim på trærne, kalde kinn, varm kakao, granbar, et kyss på munnen, himmelen som får varme farger når solen forsvinner i horisonten… Sukk! Jeg gleder meg til den første helgen i advent!

Herved erklærer jeg desember for måneden jeg skal komme meg ut og gå hver eneste dag. Blir du med på den? Det er jo fantastisk å komme seg ut, uansett vær. Ihvertfall å komme inn igjen. Jeg har litt problemer med å gå for lenge og for langt, men jeg skal ut. Hver dag! Det bestemte jeg meg for akkurat nå. Lurt å publisere det her. Da må jeg jo gjennomføre.

Selv om jeg ser frem til advent, kulde og barfrost, så kommer julestemningen smygende i skrivende stund også. Det lukter pinnekjøtt i huset. Pappa kommer på middag snart.

Bård henger opp julelys ute. Vi pleier ikke å tjuvstarte på adventstradisjonene, men nå kjenner jeg at jeg hungrer etter lys i mørketida, og tenker at det må være lov å lyse opp ute når det er så mørkt.

Det er mange som har begynt å tenne julelys ute allerede, og jeg synes det er koselig. Om man har lyst, så skal man gjøre det, tenker jeg. Gjør det som gjør deg glad. Er ikke det en fin regel, da?

Vet ikke om vi tenner alle lysene ute i dag, – kanskje vi sparer noen til neste helg. Men noen, de små grantrærne som står på trappa, de kommer garantert til å få lyse fra i dag.

Ser det blir mer og mer fargede julelys hos folk. Herlig! Tidligere har jeg tenkt at det var skikkelig harry, – nå tenker jeg det er fantastisk at folk gjør som de vil. Jeg tipper at alle barn tenker på magi og eventyr når de ser fargede lys i mørket.

Hva synes du? Er lys med farger innafor? Jeg er ikke så glad i blinkende lys, blir litt koko i hodet av å se på det, men om folk vil ha det eller en gedigen plastikk-julenisse i hagen, så værsågod! Jeg har ingen fordommer mot det. Jula er tida da vi ihvertfall skal gjøre som vil vil. Tid for glede og håp. Og masse kjærlighet.

Ha en fin avslutning på helgen, godt folk! Og forresten, – tusen takk for alle gode ord etter gårsdagens innlegg.

Jeg vil gjerne bare få sagt at det går fint. Det er ingen grunn til å synes synd på oss. Livet går sin gang, vi smiler og ler, vi gråter litt og vi er slitne i blant. Akkurat som folk flest. Vi har det virkelig ikke noe verre enn andre. Det er bare jeg som forteller om det til litt flere enn hva andre ville gjort.

// Nina