Fy flate, som jeg har lengtet etter å si de ordene! SOLGT!

Og det er ikke fordi jeg er så himla glad for å være kvitt huset, for akkurat nå kjenner jeg også på tristhet og vemod ved tanken på at vi skal flytte herfra.

Nei, jeg er glad fordi det er kjempeslitsomt å være i en salgsprosess som tværer ut i tid. Vi har hatt utallige privatvisninger, møtt mye rare folk, men også folk som var kjempesøte og som vi gjerne skulle sett som nye eiere av huset vårt.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

De aller fleste har digga huset, men har syntes at naboen sitt hus ligger litt for nærme hagen vår. Det har vært gjennomgangsmelodien. Ikke så mye vi kunne gjøre med det, si.

Gudskjelov kom det nå et ungt par på banen som forelska seg helt på visningen her på søndag (det var nok bollene mine som gjorde susen), og vi ble enige om pris og ikke minst dato for overtakelse som blir i slutten av januar.

Vi krysser fingre for at vi har fått overtatt leiligheten i god tid før det, for da har liksom alt ordnet seg perfekt!

Nå kan vi begynne å glede oss ordentlig til å flytte. Har liksom ikke hatt helt ånden over meg til å planlegge så mye. Hva om vi ikke fikk solgt huset? Måtte vi kanskje selge leiligheten i stedet?

Med så mye usikkerhet har det ikke vært så gøy å planlegge på detaljnivå.

Men nå! Nå skal jeg kikke på lamper og garderobeløsninger! Det blir gøy!

Juhu! Nå venter et helt nytt liv i urbane sentrum av Heggedal. Det blir knallbra på Heggedal Torg . Rundt 120 leiligheter under oppføring og ingen er like. Kult!

Jeg kommer garra til å savne kveldene på terrassen her hjemme. Det blir nok en overgang til liten balkong på 9 kvm… Tror likevel vi skal klare å skape en liten oase der også, jeg.

Bare vi er sammen, kan vi bo hvor som helst

// Nina