Kom kjørende i lyskrysset i Heggedal i dag etter besøk hos mamma. Pappa var passasjer.

Og der, midt på den gule stripa mellom de to kjørebanene, står verdens søteste lille mops helt mutters alene! Uten halsbånd. Den ser redd ut, stakkars.

Det er ofte mye biler i dette krysset, og før jeg rekker å tenke meg om, så stopper jeg bilen, lukker opp døra og snakker til bikkja som villig hopper opp og inn i bilen. Tydelig glad for å bli tatt hånd om.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg løfter den over i fanget til pappa. Det går nok litt fort for han, han blir ganske forskrekka, og da jeg setter bilen i gir for å kjøre til et bedre egnet sted å stoppe enn midt i krysset, så begynner pappa nesten å åpne døra for å slippe hunden ut døren fra sin side😅

Får heldigvis stanset han i å utføre en katastrofal handling, og jeg svinger inn i en busslomme 100 meter nedi veien.

Der begynner jeg å ta bilder av hunden, tenker jeg må få lagt ut en melding i gruppa Heggedalsposten på Facebook. Kanskje noen savnet den allerede.

Mens jeg sitter der får jeg melding og telefon fra ei venninne av datteren min. Hun hadde sett at jeg plukka opp hunden, og nå fortalte hun at hundeeieren var i fullt firsprang nedover veien for å se etter hunden sin.

Hun var kjemperedd og litt i sjokk, da hun kom frem til bilen, tror jeg. Fortalte at hun hadde glemt å lukke porten hjemme, og at det var én hund til som var på rømmen. Stakkars, jeg håper den er kommet til rette.

Pappa var gladest av alle, han var ikke så begeistra over å ha en røytende og litt redd hund i fanget.

En historie som kunne ha endt med katastrofe, fikk heldigvis en lykkelig slutt🥰

// Nina