Jeg er så lei meg
for at du ikke husker meg
Jeg er så lei meg
for at du ikke bryr deg
Jeg er så lei av å tenke på
at du aldri tenker på meg.
Du smiler alltid når jeg kommer
Du smiler når jeg gir deg en klem
Du smiler når jeg sier du er pen
Du kikker tomt ut i luften når jeg forteller
Du svarer bare rart når jeg spør
Du ber meg holde kjeft når du er lei
Jeg savner deg og at du var her
Jeg vet jo ikke hvor du er
når hjernen forsvinner i et tåkehav
Men jeg vet du elsker meg
Alltid og uansett
// Nina
10 kommentarer
Tusen takk, Heidi.
Tusen takk, Vibeke.
det er sårt når eins nærmaste forsvinn, sakte men sikkert . Då er ein heldige som har gode minner å ta fram
Helt enig, Merete
Noen ganger kan tanker / følelser og ord ikke stemme overens. De kommer feil ut. Det er der verste med Demens lidelser.
Ja, mamma begynner ofte på en setning som ender opp i bare tull og uten sammenheng. Ser at hun blir lei seg da
Så vakre bilder. Ingen tvil om kjærligheten her nei. Det er tross alt det viktigste, hun vet hun er glad i deg<3 Men skjønner godt det såre og vonde her