Fantastisk sommervær og vi har gleden av å passe barnebarn i helgen. Vi ankom huset i skogen med to av barnebarna i i går ettermiddag. Veldig fint å kunne være en del ute med to energifulle barn på 1,5 og 3 år.
Vi blir som barn igjen både Bård og jeg, og koser oss kanskje mer enn ungene;)
Men det er godt når klokka blir sju, kveldsmat, bad, sang og eventyr er unnagjort, og det stilner inne på barnerommene.
Ost og kjeks på terrassen i går kveld, vinen tar vi en annen kveld. Full rulle dagen lang fordrer skjerpede besteforeldre. (Sier hu som sitter og blogger på mobilen mens ungene prøver å oppnå kontakt).
Klokka er 08:00, jeg har fortalt og illustrert eventyret om Bukkene Bruse 7 ganger allerede, har fått i meg 3 slurker kaffe, nå må vi få frokosten på bordet her.
Men først, – tilbake til overskriften:
I går var jeg i matbutikken. Handlet inn litt til helgen, blant annet et brød. Tok det i brødskjærer-maskinen. Pleier ikke det, men med små, utålmodige barn er det greit det går fort, og på skikkelig dårlige dager gjør bare det å skjære brødskiver vondt i ryggen for meg, så derfor oppskåret brød denne gangen.
Nettopp fordi jeg er så uerfaren og klønete, så mistet jeg hele brødet med ferdig oppskårede skiver i gulvet da jeg skulle pakke de i pose.
Ingen så Kløne-Nina, heldigvis. Jeg bannet for meg selv, plukket opp brødskivene og kastet de i søppelbøtten med skalker som sto ved siden av.
La papirposen med strekkode oppi handlekurven. Tok et nytt brød, denne gangen konsentrerte jeg meg skikkelig, og fikk et helt brød med skiver oppi posen.
Da jeg kom til kassa leverte jeg både det hele brødet og den tomme papirposen. Fortalte hva som hadde skjedd, at jeg var klønete, og at jeg ville betale for brødet jeg hadde kastet.
“Vil du betale?” sa kassagutten.
“Er ikke det rett og rimelig da? Det var jo jeg som var klønete”, svarte jeg.
“De fleste ville ikke sagt ifra om det”, sa han.
“Tenkte det var greit å gi beskjed om hvorfor det ligger en haug med store brødskiver i søppelbøtten der”, repliserte jeg.
“Ryddet du også? Nesten ingen gjør det. De sier kanskje unnskyld og går bare videre”, fortalte han.
Jeg ble litt målløs. Er det sånn vi oppfører oss? Er det ikke moralsk riktig å gi beskjed om det er vi som har gjort skaden, rydde etter beste evne og betale?
Jo, butikken har sikkert kalkulert med svinn. De overlever tapet av et brød, men sånn etisk sett, – hva ville du ha gjort?
// Brødelig hilsen fra Nina
Så herlig med barnebarn og masse gøy ♥ Høres helt perfekt ut 😀
Når det gjelder brødet, ville jeg gjort som deg, men jeg ville forventet at jeg ikke måtte betale for det. For som du sier, de regner med litt svinn. Jeg ville nok ha betalt likevel da, om de ikke insisterte på noe annet.
Det har skjedd en gang at jeg veltet noe som sto litt utsatt til, og dette knuste. Jeg skulle jo ikke ha det, men var likevel uheldig. Jeg ga også beskjed, og tilbød å betale. Men nei, jeg skulle ikke betale. Det var et uhell. Det er korrekt og kundevennlig. Men dem som bare lar alt ligge, og ikke sier ifra en gang, de har visst ikke helt forstått hva det går i.
Godt å høre at det finnes noen ærlige sjeler.
Fine dagen videre til deg ♥
Sorry for sent svar, – travelt med barnebarna. Har nesten vært i koma i kveld etter at vi kom hjem😅
Jeg har også vært uheldig og knust noe i butikken, – har selvfølgelig sagt fra og sluppet å betale.
Det var en ung gutt som satt i kassa, tror kanskje ikke jeg hadde måttet betale for brødet om det var én av de mer erfarne der, men uansett hadde det vært greit, synes jeg.
Min klønethet, min feil, og jeg skulle jo ha et brød😉
God natt og sov godt, Eva😘
Er det ikke normalt å rydde opp etter seg, i det minste si ifra om man har vært uheldig? Jeg fikk revet ned et glass med pizzafyll som knustes og sprutet utover. Jeg sa i fra for det er ikke så enkelt å tørke opp selv, men jeg tilbød meg ikke å betale for det.
Har gjort det samme selv, knust noe jeg ikke skulle ha. Har tilbudt meg å betale, men har ikke fått lov.
Dette med brødet var min feil helt og holdent, – greit å betale da😉
Jeg ville gjort samme som deg 🙂 Man “gjør seg ikke til tyv for småpenger” eller noe sånt het et ordtak vi lærte som små.. Vet ikke om jeg husker det riktig, eller om det dekker det jeg mener. Men jeg tenker at jeg ville slitt med samvittigheten av å bare gå derfra. DE har sikkert penger nok i butikken, men det er ikke RIKTIG, og det er viktig for meg. Hvis de sier at jeg ikke trenger å betale er det greit, men jeg skal ikke LURE til meg noe som er min skyld…
Riktig ordtak, Frodith. Jeg har hørt “å gjøre seg til kjeltring for småpenger”, bare.
Helt enig med deg. Jeg er opptatt av å være ærlig og rettferdig. Samvittigheten hadde ikke vært god om jeg bare hadde gått uten å si fra…
At det er moralsk riktig er ikke det samme som at flertallet ville gjort det. Vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort……liker å tro at jeg hadde gjort det riktige….men….
Men jeg tror ikke noen ville fortalt det om dem hadde kasta i søppelet……..dem forteller det nok ikke her heller…….
Nei, jeg hører nok ikke fra dem 😉
Har tittet innom bloggen din i dag, – fin blogg, og ser du skriver ofte. Regner med du kommer inn her på blogg.no snart 🙂
Ha ei fin uke!
Koselig å være med barnebarna da..jeg har ingen foreløpig ! Hadde nok gjort som deg..vet ikke om denne unge gutten tok betalt, men like greit å gå ut av butikken med god samvittighet.. Kjekt å skjære opp brødet i butikken , pleier det vi også..om vi ikke baker selv… Ønsker deg en fortsatt fin kveld <3
Hjemmebakt er jo nydelig, da:)
Spiser ikke så mye brød selv, men jeg må jo handle til de andre her.
Helt utslitt etter barnebarn-helg, men det har også vært veldig fint å være så mye sammen med dem❤ Bare å glede seg om det blir aktuelt etter hvert😍
God natt og sov godt😘