Hurpehår på haka!

Når håret på hodet er grått, hvorfor i all verden er hurpehåret på haka sort?

 

Jeg fikk en melding fra en kjær kollega her om dagen, om at jeg hadde glemt å nevne hurpehår på haka og lange, stive øyenbrynshår som plutselig vokser vilt i forbindelse med overgangsalderen i bloggen min.
Snakk for deg sjæl, tenkte jeg da.
Neida. Joda. Haha.

Hurpehår på haka kjenner jeg veldig godt til. De begynte å komme lenge før slimhinnene tørka inn og hetetoktene tok over styringa i hverdagen.
I begynnelsen var det litt artig, til og med. Det vokste ut samme stedet hver gang, og det var et skikkelige rampete hår. Du visste aldri når det dukka opp, og det var nesten så man savnet det i perioder, om det var for lenge borte.

Uansett hvor mange ganger jeg lot fingrene stryke over der det pleide å komme, uansett hvor mye jeg fulgte med, så kunne du banne på at det som ved et trylleslag stakk 3 cm ut fra haka, hvitt og flagrende! Helt sjukt akutt! Fra det ene øyeblikket til det andre! Hvordan er det mulig, liksom?

Det samme skjer jo forsåvidt også når man f.eks har ryddet alle klærne som har ligget strødd på benken på badet. Plutselig, som lyn fra klar himmel, ligger det en gedigen bunke der igjen.
Eller som når man har betalt alle regningene, er helt ajour i nettbanken, ting er på stell. Livet leker. Så, ut av intet, dukker det opp nye krav, som små paddehatter som popper opp overalt, tar aldri slutt.

Det samme skjer med hurpehår på haka. Problemet med hurpehårene er at de formerer seg og endrer form og farge.
Fra å være et lite søtt, mykt og lyst hår som kom innom av og til, forvandlet det seg plutselig til dusinvis, stygge, stive og mørke hår som kom hver dag!

Da jeg kom hjem fra setra i helgen, brukte jeg sikkert en halvtime foran det store forstørrede speilet med å nappe hår fra haka og kjeven. Jeg hadde nemlig tatt “fri” fra napping et par dager. Må’kke det, vøtt. Det straffer seg.

Hadde vært enklere om skjegg på kvinner ble anerkjent som en naturlig attributt, som kvinnebryster. Da kunne vi latt det gro og blitt kule hipstere med strikk i både skjegg og i sjølve hårmanken. Kvinnelige utgaver av Kristoffer Hivju, på en måte.

Eller at vi i stedet for å kalle det hurpehår som, jeg tror du er enig med meg, er et relativt negativt lada ord, kanskje heller burde omtale det som ‘hårpryd’. Det er vakkert.

JA til offentlig anerkjennelse av HÅRPRYD i ansiktet for kvinner!

Om ikke det er mulig å få den anerkjennelsen:

JA til offentlig støtte for fjerning av HÅRPRYD i ansiktet for kvinner!

Hårvekst som må holdes nede ved daglig napping. Vokser fortere enn gressplenen en fuktig sommer.

 

Jeg har enda til gode å støte på stive øyenbrynshår, men alle som sliter med viltvoksende sådanne, har min fulle sympati. Regner ikke med å slippe unna, men for øyeblikket klarer jeg meg fint med utemma hårpryd i ansiktet, tørre slimhinner, humørsvingninger og hetetokter med ujevne og upassende mellomrom.

Ønsker alle kvinns en glad nappedag – sammen er vi sterkere! Eller no’.

 

// Nina

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Heksehår, kalles det her. Det kan ramme hvem som helst, behøver ikke være altfor gammel. Husker en av ungene kom hjem fra barneskolen og fortalte helt fascinert om et minst 15-20 cm langt flagrende hår fra haken til lærerinnen. Det er nok lurt å sjekke daglig 😁

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg