Hei 2020!
Nå må du pinadø være litt grei!
2019 og døden pekte nese til oss en siste gang i går. På den siste dagen i annus horribilis skulle enda en i vår familie forlate denne verden.
Et kjært familiemedlem som jeg har snakket ganske ofte med det siste året. Han var gammel, og jeg har lenge tenkt at jeg måtte dra på besøk før det var for sent. Dagene gikk. Jeg rakk det ikke. Det ble med praten.
Det gjør vondt å tenke på. Nå blir det en tur til Vestlandet for å vise han den siste ære. Hvorfor gjorde jeg ikke det mens han levde?
Nok en gang har jeg fått en påminnelse om at livet ikke er evig, at de vi har rundt oss er her på lånt tid.
Så nå får det være nok prat og heller bli mer handling. Ta den kaffen og den praten jeg og en venn hele tiden snakker om, gå den turen med eks-kollegaen som vi har snakket om altfor lenge, dra på besøk, ta en telefon om jeg ikke kommer meg ut, – rett og slett gjøre det jeg går og hele tiden utsetter.
Plutselig er det for sent.
Ikke meningen å starte året med å være trist og lei, men inngangen til dette året ble dessverre litt annerledes enn jeg hadde tenkt.
Likevel har jeg fortsatt håp om et år som skal bli så mye bedre enn fjorårets.
Vi hadde en kjempefin nyttårsfeiring hos gode venner i går. Vertskapet disket opp med en 5-retters der både speket vågehval, skrei og hjortekalv sto på menyen. Morsomme samtaler rundt bordet og masse bobler – perfekt nyttårskveld!
Jeg var fryktelig dårlig på å ta bilder i går, men her er forretten, speket vågehval. Digg!
Jeg fikk med meg gubben hjem i skapelig tid etter midnatt, så vi kunne dra opp til setra i Valdres uten bakrus.
Bildet er fra tidligere. I dag blåser det kraftig, det er 3 plussgrader og snøen på trærne er borte…
…men inne er det varmt, lunt og godt. Og klementinene skal få være min julefavoritt noen dager til.
Ikke umulig at det er godt føre for denne kjelken nå. Litt lettere å se i dagslys hvordan forholdene er.
Det er julepyntet på setra, rydder unna når vi drar hjem. Jeg var klar for å rydde bort jula hjemme, men rakk det ikke før vi dro.
Det er noe symbolsk med å få ryddet bort julepynt når man starter med blanke ark i det nye året. Det blir ryddigere i sjel og sinn når det er ryddig rundt en. Struktur er bra for meg, – da funker alt så mye bedre. Tipper andre føler det samme.
Jeg er så smått klar for å renske opp i både heim, hode og kropp.
Så 2020; Om du er klar, så er jeg klar!
Livet kommer og livet går, egentlig passer det aldri at noen forlater oss. Når man leser oppsummeringer mange steder nå i nyttårsleitet, så virker det som om mange har hatt en trist og bedritent 2019. Jeg er i alle fall klar for et 2020 som blir mye bedre enn 2019. Godt nytt år med mye hell og lykke til dere begge!
Sanne ord. Alle får vel “sine” år som de helst skulle ha vært foruten.
Ønsker deg også et godt 2020, Lillian!