Engler i hvitt

Dere trodde kanskje diktet jeg la ut i morges var mitt første?

Nei da! Hu Nina hu har dikta helt siden onsdag, hu!

Da var jeg nemlig på besøk hos mamma på sykehjemmet, og da vi kom var hun så fin på håret, leppene var røde og kinnene var myke av fuktighetskrem før hun hadde fått på rouge. Akkurat sånn som hun likte å se ut før hun ble syk.

Det er spesielt én pleier som er flink til å sminke mamma, og det varmer å se når hun har fått litt ekstra pleie. Da vet vi at Kristin er på jobb.

Vi har en besøksbok liggende på rommet hennes slik at vi og andre som kommer på besøk kan skrive når vi/de har vært der. Kjekt for oss å se når det har vært andre innom henne. Det hjelper litt på vår dårlige samvittighet.

Det blir fort de samme frasene jeg skriver i boka når jeg er der. Tilsynelatende er det ikke så mye som foregår mellom veggene. De fleste på mammas avdeling er av den fåmælte sorten, så om det er noen lyder, så er det gjerne tv’en som står på, eller et og annet forvirret spørsmål om når båten skal legge fra kai eller om det er natt eller dag.

Så da jeg kom på onsdag og så hvor fin mamma var, så dukket poeten Nina frem fra glemselen, og tryllet frem et lite rim som feiler skikkelig allerede i første vers, linje 3 og 4. Men det er lite ellers i livet som rimer, så da er vel dette for en rimelig liten bagatell å regne:

Et godt øyeblikk❤

I tillegg til pleier Kristin er det mange andre engler på Solgården også, altså. ALLE er engler, når jeg tenker meg om. De gjør en ufattelig viktig jobb, jeg er full av respekt for jobben de gjør.

Det er altfor lite ressurser i norsk helsevesen, det er mye jeg gjerne skulle sett vært gjort annerledes for både de hjemmeboende eldre og for de på sykehjem, og derfor er det enda mer beundringsverdig av de som jobber i disse omsorgsyrkene å stå på som de gjør hver eneste dag når arbeidsforholdene- og vilkårene er langt fra optimale.

Dere er helt rå! Tusen takk for at dere gjør den jobben dere gjør! Jeg håper inderlig at mange fortsatt vil utdanne seg innen omsorgsyrkene så noen kan ta vare på kommende generasjoner. Det er jammen ingen selvfølge.

 

Deilig med fredag og helg! Kos dere, folkens! Slenger med et lite dikt jeg skrev til pappa da jeg var sju. Dikttalentet var vel ikke utprega imponerende den gangen, heller.

 

 

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg