En bestemors bekjennelser

På stranda med barnebarna kl.09:00 i dag tidlig. Langt på dag for vår del.

Svosj! Enda en helg passert! En helg som for vår del har vært spekket av bleieskift, foring, kosing, synging, leking og bittelitt voksentid på kvelden før vi har segnet om for natta.

To netter som forøvrig har vært preget av to stk. babycall som virket i overkant bra. Om poden gryntet litt i søvne, varslet den med lys og lyd, og bestemor eller beste-Bård har ilt inn på soverommene og sjekket status på pust, liggestilling, temperatur osv.

Å være bestemor er ikke for amatører. Ikke for veteraner heller, når jeg tenker meg om. Helst skal man være i sin beste alder, maks 40 år, sprek som en gyngehest og være rolig og rasjonell.

Jeg er ingen av delene. Jeg ser for meg uventet barnedød, overoppheting, snørr som tetter alle luftveier, fall ned fra trapp som resulterer i varig invaliditet, drukning i badebasseng med 5 cm vann, lego i spiserøret, plutselig allergi mot jordbær og veps… Ja, du skjønner tegninga.

Jeg er en sånn som ser for seg alt som potensielt kan gå galt. Tror ikke jeg var like ille da mine egne var små, men disse barnebarna, de er jeg redd for, altså!

 

Så da er det ikke så rart at jeg var totalt utladet da vi kom hjem i ettermiddag. Alle de rare tankene i hodet kombinert med kroppslige smerter i rygg, hofte, kne, nakke og skulder, så nærmer jeg meg en snasen cocktail som kan gi en fullverdig diagnose som kanskje hadde kvalifisert til et aldri så lite rehab-opphold i ren fjelluft med full service og tre måltider servert om dagen i en fire ukers tid.

Ja takk, jeg kunne trenge det nå.

Samtidig er jeg så sykt stolt over mine herlige og morsomme barnebarn som viser så tydelig at de er glad i oss. De nydelige, glitrende barneøynene som ler mot oss når vi tuller og tøyser, som stort sett hører etter, og som er eksepsjonelt kloke og fine i mine øyne.

 

Og så Bård, da. De er jo ikke hans biologiske barnebarn, men han oppfører seg som om han skulle være det. Like glad i ungene som meg. DET er godt, det. Og jeg er supertakknemlig for det.

Nå venter en ny uke, vi skriver august allerede. Tida flyr for fort!

Håper uka flyr fint for deg. Og tuuusen millioner takk for at du leser skribleriene mine. Det blir jeg så glad for!

Jeg har nå nesten 1000 følgere på siden min på Facebook,  – følg meg gjerne du også, og del gjerne, så sender jeg ut en premie til en tilfeldig følger når målet er nådd:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

// Nina

4 kommentarer
    1. Sånn e det å være privilegerte besteforelder😍Så heldig og så rike vi er som får oppleve detOm man er aldri så sliten etter å ha hatt de,vil man ikke være de foruten😍
      Har 7 hærlige barnebarn som æ ÆLSKE oveg alt på jord.Takk gor at du deler😍Fin mandag te dæ

      1. Så sant, Vigdis!
        Syv stykker! Tre her foreløpig, men etter hvert kan jeg kanskje komme oppi det antallet, jeg også? Iallefall om barna til mannen min får noen etterhvert også.
        Velkommen er de, alle som en❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg