Jeg er i Lillehammer med en vennegjeng. Vi spiser middag på et koselig sted, drikker vin og deler kvalitetstid.

Etter middagen bestemmer vi oss for å gå videre, finne en pub eller tilsvarende for å avslutte kvelden der.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er vinter. Fortauet er dekket med et tynt snølag og det er 8 minusgrader.

På vei nedover gågata ser jeg en skikkelig påseila fyr sitte og svaie på fortauskanten. Han sitter med halvlukkede øyne, beina er strekt godt ut i gata med svarte lakksko som peker utover i hver sin retning. Magen er god og glad, og det ser ut som han er på nippet til å tippe bakover til tross for god ballast i front.

Så ser jeg hvem det er. Det er jo Truls Svendsen!

Jeg går bort til der han sitter. Bøyer meg ned, tar tak i skuldrene hans og rister forsiktig.

– “Hei, Truls. Går det bra med deg? Kjenner du meg igjen?”

– “Ja, selvfølgelig. Heeeei Nina”, snøvler Truls smørblidt på sin umiskjennelige tromsødialekt.

Han kjenner ikke at det er iskaldt å sitte rett på fortauet. Han har tross alt vært ute en vinterdag før, si. Jeg hjelper han likevel opp på beina.

Det siver musikk ut fra puben som er rett ved. Truls begynner å danse med meg. Rolig dans. Ikke noe tull. Han henger vel mer over halsen min enn han beveger beina. En ganske forsoffen Truls som fortsatt har halvåpne øyne og et flir rundt munnen.

Han forteller at han er i sitt eget utdrikkingslag, at kompisene er inne på puben. Jeg følger han inn og får overlevert han til gutta som er i partymodus og som har glemt hovedpersonen en liten stund. Jeg ønsker Truls lykke til med bryllupet og så går jeg for å finne min egen gjeng.

Dette er ikke en sann historie, men min drøm i natt. Jeg aner ikke hvorfor jeg drømte om Truls Svendsen. Vi var kollegaer i Braathens SAFE i gode, gamle dager, men jeg har ikke sett han siden showet hans “Fra Æ til Å” på Latter i oktober i fjor.

Jeg aner ikke om han skal gifte seg, så utdrikkingslaget og drømmen om det insinuerer ikke noe som helst, – om jeg ikke er sanndrømt, da?

Som oftest glemmer jeg drømmer med én gang, men denne sitter som spikret. Det artigste var at han kjente meg igjen 😉

Gratulerer med kanskje et bryllup og til lykke med et eventuelt utdrikkingslag, Truls! Om jeg er sanndrømt, så er det ikke noe å grue seg til.

Jeg kommer og redder deg om det blir litt for mange dry martini eller no’, vettu.

// Nina