Veldig, veldig rart å fjerne bildet av meg og Sidsel fra headingen til bloggen min.

Bildet der hun kysser meg på pannen er et minne fra et besøk hos henne som jeg husker veldig godt.

Det er et bilde som fyller meg med kjærlighet og varme tanker for søsteren min hver eneste gang jeg ser på det.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men det er på tide å gå videre må.

Bloggen min startet jo opp mye pga alt som skjedde så fort i begynnelsen av 2019.

Det er nå to år siden. Sorgen og savnet har fått nye farger. Fremdeles tenker jeg på søsknene mine hver eneste dag, men tårene kommer sjeldnere, jeg kan prate om dem uten at tårene sprenger på, det er lettere å legge den til side.

Det føles godt. Lettere å puste når sorgen er lettere å bære.

Så derfor er Sidsel borte fra headingen. Men hun kommer garantert til å dukke opp i bloggen med jevne mellomrom. Sidsel er tross alt det mennesket som har formet meg mest her i livet, tror jeg.

Hun er med meg i hjertet, overalt og hele tiden❤

// Nina