Be the change you want to see in the world

For 5 år siden gikk jeg hjemme og ventet på en ryggoperasjon. En venninne kom for å slå i hjel litt tid med meg en dag. Følgende minne fra denne dagen dukket opp på Facebook og jeg har lyst til å dele det med dere:

[ I går formiddag hadde jeg besøk av ei venninne som er alvorlig kreftsyk, og som går gjennom en kjempetøff behandling. Med seg hadde hun en notatbok i gave til meg, og så hadde hun skrevet noen fine ord til meg på førstesiden.

Hva jeg ikke så, før etter at hun hadde dratt, var at hun hadde skrevet noe på ytterligere en side, ord av Gandhi som hun syntes passet spesielt til meg.


Tanken på at hun, som egentlig har mer enn nok med å tenke på seg selv, setter seg ned og leter etter gode ord til de hun har rundt seg, gjør meg fryktelig ydmyk og selvfølgelig veldig, veldig varm om hjertet.

Vi snakket en del om hvordan en sykdom som kreft kan få en til å endre perspektiv på livet, og at det som før var fryktelig “viktig”, nå ikke spiller noen som helst rolle lenger.
Det som er viktig er relasjonene til de vi har rundt oss, ikke pynteputene vi har i sofaen.
Tiden vi tilbringer med mennesker vi er glad i, samtalene, latteren, opplevelsen, den gode følelsen man får inni seg i sånne stunder, tekoppen, smilet, kjærligheten og samhørigheten. – Det er dét som betyr noe. Ikke så mye annet.

Vern om de du er glad i, vær god mot de som kanskje mangler noen i livet sitt, og gjør det beste ut av hver dag.
Vær glad for livet ditt! ]

 

Et fint minne fra noen koselige timer sammen med ei usedvanlig hjertegod venninne som heldigvis er kreftfri i i dag! Det var også fint å få en påminnelse om hva som betyr noe, sånn egentlig.

Denne uka har jeg jobbet litt med norskopplæring for voksne innvandrere. Med mennesker fra Eritrea, Syria, Afghanistan og Somalia. Flere av de var analfabeter da de kom til Norge. De har aldri hatt muligheten til å gå på skole. De er så utrolig takknemlige for opplæringen de får. Så ivrige, så respektfulle og høflige. De smiler og takker. Deler maten de har med seg. De ler og smiler, ikke bare med munnen, men også med øynene.

Da er det lett å smile tilbake!

Glad fredag, godt folk!

// Nina

 

4 kommentarer
    1. Ja, vi har alle vår historie, og synet på livet forandrer seg…..Er og var så heldig å ha mange fine folk rundt meg som støttet meg den gang det røynet på for meg. Så viktig med gode relasjoner og regner med at det er aldren vår som også gjør at vi setter pris på god helse. Så viktig å kunne røre seg for egen maskin……Har akkurat kommet hjem fra ferie i Afrika og kjenner igjen noe av det du skriver om de som ikke har hatt muligheten til å lære å lese å skrive. Har vært med en dame som driver bistand i Tanzania, (tanzaniaprojetet) og har vært med på å besøke barneskoler, helsestasjoner sykehus og syskole som hun støtter. For en andeledes ferie. Morsomt og koselig og lese din blogg Nina, du er flink å skrive og alltid blid. mvh Åse

      1. Tusen takk for kjempefin kommentar, Åse!😍 (Kjenner jeg deg, kanskje? Kjenner flere Åse, skjønner du…)

        Så nyttig å få satt livet i et annet perspektiv i blant. Vi er jammen privilegerte…

        Ha en fin kveld!😘

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg