Edit:

Dette innlegget ble skrevet dagen etter debuten min på miniblogg.no. Det er der man må begynne å blogge før man evt. får lov til å blogge på hovedplattformen, blogg.no (hvor du sitter og leser akkurat nå).

 

 

Jeg hadde jo et håp om at noen ville lese bloggen min etter publisering i går, men at jeg skulle fyke opp til 4.plass etter debuten, det hadde jeg ikke drømt om! Men fy søren så gøy og ikke minst inspirerende!

Nå gjelder det å bare å følge opp med denne vanskelige oppfølgeren, da. Er det ikke det de sier, de som har hatt suksess med den første plata eller bokutgivelsen?

Jeg fikk en overveldende respons på Facebook også. Så mye raushet og fine kommentarer, og til alt overmål,- det virker som de til og med har lest hele innlegget! Det var langt!

Egentlig gjør jeg jo bare det samme som jeg har gjort på face i mange år, men det er likevel litt mer skummelt nå, potensielt kan man jo nå mange flere lesere. Folk som ikke kjenner meg. Og som jeg ikke vet hvem er heller.

Om jeg skal tippe hvem som blir min målgruppe, så er det vel jenter/damer fra sånn 40+ og oppover til godt voksne.Jeg tror også det blir noen “skaplesere” av det motsatte kjønn. Kanskje håper de at de kan finne litt ut av hvordan vi damer i overgangsalderen er skrudd sammen ved å lese her. Og da er det bare å si med én gang: Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan takle kona med ubalanse i hormonene. Annet enn; vær tålmodig, overbærende, forståelsesfull og supermann. Burde være lett for en mann i sin beste alder.

Jeg kan gjerne fortelle mye og mangt om mine utfordringer med overgangsalderen. Jeg skal ikke påberope meg å være et orakel på området. Men jeg vet mye om hvordan den arter seg for meg. Det er ikke veldig mye festlig informasjon å finne på nettet om hva man kan vente seg når østrogennivået faller til kritisk nivå og kroppen og psyken har det hundre ganger verre enn da ting skjedde i puberteten. (Alt var mye lettere før,- det er min påstand, og den blir mer og mer sann jo eldre jeg blir).

Så da blir det “the hard way”, da! Ta hver eneste dag med hetetokter og humørsvingninger som de kommer, prøve å tolke om det kanskje virkelig er veldig varmt i dag, har jeg på meg for mye, eller er det noe feil med ventilen på den indre trykkokeren? Som regel er det den siste årsaken i mitt tilfelle. Jeg elsker store, deilige ullgensere, men har gitt opp å bruke dem. Innendørs og under jakker er det kortermet som gjelder. Barbeint er også fint. Men litt upassende når man skal bort til folk. Da gjelder det å stålsette seg til det man vet kommer.

I mitt tilfelle er det en voldsom varme (jeg blir ikke spesielt synlig rød, gudskjelov), som plutselig brer seg spesielt over føttene og hodet. Topp og tå. Ikke så mye det som er i mellom. Jo, under puppene. Der er det varmt. Men å være gloheit både i toppen og helt nederst er ille nok det. Og jeg blir så grusomt varm i håret, liksom! Jeg må løfte og løfte på manken min for å slippe inn luft, tørker pannen og neseryggen i ett sett.

Min fordel når dette skjer: Det varer ikke så mange minuttene, og jeg får det ikke om natten (bank i bordet). Jeg prøver ikke å skjule det for folk. Jeg forteller de som er i nærheten at det er denne j…. overgangsalderen som kommer på besøk. Og det gjør jeg uten blygsel om det er til den unge gutten i kassa på butikken, eller jeg plaprer i vei til de som står i kø sammen med meg, eller til hjelpepleieren på sykehjemmet til mamma. Jeg tror kanskje de blir forlegne på mine vegne. Men ikke vær redd, jeg lever fint med å være litt rar og å by på meg selv.

Jeg er overhodet ikke flau for å si at jeg er i klimakteriet. Det er jo livets syklus, noe vi kvinner skal igjennom. Eller, – én av fire får ingen plager, visstnok (nei, livet er ikke rettferdig). Men tre av fire får alltid noen plager, hos noen kan de vare i ti år! Mamma mia,- jeg håper inderlig jeg får noen år avkorting.

Så har vi dette med humørsvingninger. Ille plagsomt, det også. Ille for meg, men kanskje verst for de nære rundt meg, Mannen min, spesielt. Det som er bra, er at jeg kan skylde på overgangsalderen når jeg er litt urimelig. Men det er mulig han synes jeg drar det vel langt innimellom. Jeg tenker hver gang at jeg skal skjerpe meg. Må slutte å være et troll. Men det er jaggu ikke lett når ubalansen kommer dundrende før man får tenkt seg om, og den usaklige leksa triller ut av kjeften på meg samtidig som jeg hører så inderlig godt at det jeg sier er kjempeteit! Jeg sier det likevel! Heeelt håpløst!

Min fordel når dette skjer: Jeg er ikke redd for å be om unnskyldning. Eller innrømme feil. Det sitter bare litt langt inne.

Jeg har også opplevd i det siste at jeg blir “litt” urimelig hvis jeg opplever dårlig kundeservice. Skulle f.eks kjøpe et salongteppe her om dagen. Vi hadde akkurat lagt inn bestilling på en sofa da jeg så et teppe som kunne være veldig fint til. Det viste seg at de ikke hadde flere tepper igjen, og det var ikke ventet inn før om 10-12 uker heller.

“Men, dere har jo det teppet der, på utstilling?” sa jeg.

“Ja, men det kan vi jo ikke selge. Men jeg kan undersøke om de har teppet andre steder?” sa kundekonsulenten.

“Nei. Da kan det være det samme. Jeg mistet lysten på det teppet, vil heller gå andre steder og kjøpe et annet teppe” svarte jeg, med tårer i øynene og bevende lepper.

Herregud, så flaut. Jeg hørte jo selv hvor barnslig jeg var, men jeg klarte ikke stoppe meg selv. Jeg burde jo der og da sagt at “sorry, det er overgangsalderen som spiller meg et puss”, men jeg var altfor fornærma og flau på samme tid til at  jeg klarte noe annet enn å gå derfra med Bård (mannen min) på slep. De to ansatte bak disken sto bare og måpte, jeg tror de tenkte de hadde hatt ei bortskjemt skrulle på besøk. (Og det stemmer. Bård kom hjem med teppet til meg fra en annen butikk et par dager senere).

Jeg er jo alltid veldig opptatt av å oppføre meg hyggelig og imøtekommende når jeg er ute blant folk. Jeg vil nødig være til bry, og jeg ønsker å bidra til at den som er på jobb der jeg er kunde, får en bedre dag kanskje ved at jeg sier noe hyggelig eller ihvertfall smiler til dem. Men nå om dagen glipper denne intensjonen innimellom. Vil herved be om unnskyldning til de jeg har vært furten mot: Jeg MENTE det ikke! Jeg er egentlig en veldig hyggelig person! Jeg lover å bli en suuupersøt gammel dame når jeg har kommet over til den andre alderen! Beklager at overgangen tar litt tid!

SÅ TIL SLIMHINNER:

Jeg ser at jeg allerede er langt ute på viddene hva angår lengde på teksten min, men jeg håper at du henger med fortsatt,- at de tørre slimhinnene har gjort at du har skumlest helt hit, for det er kanskje de du er mest nysgjerrig på?

Ja, jeg har fått tørre slimhinner i forbindelse med overgangsalderen.

Nei, mannen min lider ingen nød.

Ja, det finnes hjelp!

Igjen da, som med hetetoktene, jeg er kanskje ikke hardest rammet. Jeg opplever at jeg er tørr på utsiden av skjeden, ikke på innsiden (nå kjenner jeg at jeg må beklage til barna mine. Det er kanskje ikke akkurat dette dere vil lese om moren deres, men jeg vet dere tåler det. Og det er faktisk sånn livet til kvinner i min alder er, be prepared!).

Slimhinner er et litt kjipt ord, synes jeg. Det er ikke noe vakkert over slim i kombinasjon med hinner. Ikke når det gjelder de oppi nesa eller de du har i underlivet. Man er litt likegyldig til dem. Helt til man blir dritforkjøla og full av slim i bihulene eller drittørr i de nedre gemakkene. Begge deler er himla plagsomt. Begge deler er helt naturlig.

Løsningen da, når sånt skjer(tørt nedentil, altså), er intimgelé eller olje fra apoteket. Det kan bestilles på nett og kommer i anonym forsendelse, ingen trenger å vite at du tørker opp om du ikke vil. Veldig ironisk at man blir fuktig og våt utenpå huden gjennom hetetoktene, og så skjer det motsatte på innsiden for mange. Akkurat som om fuktigheten blir transportert FRA skjeden til utenpå huden når man driver med disse overgangsgreiene!

Sexlivet går sin vante gang (prøver å jazze opp litt innimellom) hos oss. Jeg liker å stille forberedt og er ferdig “smurt” før jeg legger meg (litt sånn som langrennsutøverene gjør. De smører også alltid på forhånd). Man vet aldri hva som skjer,- plutselig skjer det saker, og da er det jo litt lite sexy å dra frem geltuben midt i heiteste omfavnelsen. Veldig greit! Anbefales! Jeg er helt sikker på at jeg ikke er alene om dette problemet som ikke trenger å være noe problem, og jeg akter ikke på noen måte være flau over det, heller! Vi damer ruler og finner løsninger på det meste!

Jeg tenker dette er nok om overgangsplager for i dag, og greit å få postet dette før dere sitter med tacoen og streamer et eller annet på skjermen. God fredag, godt folk!

// Nina

P.S. Jeg regner med at en eller annen intimgelé-produsent kan sponse meg litt nå, eller? #storforbruker