Jeg fikk en mail her om dagen. Det er noen spåkoner som visstnok liker bloggen min, og som gjerne vil spå meg i en halvtime mot at jeg blogger om opplevelsen etterpå.
Vet ikke hva det er med bloggen min som gjør en spåkone interessert i akkurat meg (for alt jeg vet er det flere andre bloggere som også har blitt kontaktet), men jeg tenker jo i første omgang at så mye som jeg har delt om meg selv, så vil det antakelig være lett å finne på noe å spå om for årene som ligger foran meg…
Jeg finnes ikke åndelig alternativ, har overhodet ikke tro på drømmetydning, glasskuler eller tarotkort. Jeg tror på engler, men da i overført betydning, og de er gjerne hardtarbeidende helsearbeidere som hver dag går på jobb og steller for mamma’n min.
TV-programmer som ‘Åndenes makt’ og ‘Den sjette sans’ treffer meg ikke, – jeg har problemer med å ta det seriøst. Selv om jeg er tilbøyelig til å tro at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner, så er jeg nok litt for godt “jorda” til at spøkelser, gjenferd og ånder får så mye oppmerksomhet fra min side.
Riktignok har jeg mange ganger opplevd déjà vu (“dette har jeg opplevd før”) og jeg hørte ofte vardøger (varsel om at noen var på vei) i yngre dager, OG jeg har sett et gjenferd, noen føtter som passerte meg gjennom en gang jeg vasket i et hus med historie, men likevel får det meg ikke til å tro at en vilt fremmed kvinne kan spå noe som helst med troverdighet og fornuft om min fremtid via telefon på 30 minutter.
(Angående det gjenferdet; både jeg og en venninne har sett den døde damen i huset vi bodde i, men jeg har vansker med å virkelig tro på at det hendte. Men det er helt sant, altså ;-)).
Jeg kikket litt på nettsidene til disse spåtjenestene, og leser at det er åndelige hekser(!), seersker og spåkoner som tilbyr fjernhealing og å gi visdom og guiding for fremtiden både når det gjelder økonomi, helse og kjærlighet.
OM det hadde vært noe i det, om jeg hadde trodd på at tarotkort kunne gitt meg svar på hva som venter der fremme, så er jeg helt sikker på at jeg ikke ville latt meg selv bli spådd. Det hadde jeg aldri i livet ville vite.
Da er det bedre å leve lykkelig uvitende, prøve å ta de rette valgene som gjelder meg selv og andre uten å eventuelt grue seg til dystre spådommer.
Så spørsmålet er; Skulle jeg ta imot tjenesten og la meg spå for moro skyld? Og fortelle om det her etterpå?
Er det lurt? Noen som har erfaring?
Jeg tenker jo som så at selv om jeg overhodet ikke tror på dette, så er jeg likevel redd for å få “vite” noe som ikke er veldig hyggelig, og at jeg, til tross for at jeg synes det er tullball, likevel skal gå og tenke på dette og få enda flere bekymringer, liksom.
Men kanskje jeg får vite at jeg vil bli rik og berømt? Det hadde vært kjekt å vite, så kan jeg begynne å forberede meg mentalt. Planlegge antrekk for når jeg skal være gjest hos både Lindmo og Skavlan, lære meg å yste ost og bygge grisebinge før jeg blir med i Farmen, lære meg noen signaturretter før 4-stjerners middag osv.
Og tenk om jeg går glipp av muligheten til å bli smertefri, da! Det hadde jo vært fantastisk.
Så fantastisk at det ville vært for godt til å være sant! Og det er vel akkurat det det er; For godt til å være sant…
Hører gjerne fra dere!
La meg spå – eller ikke?
// Nina
Følg meg gjerne på:
Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/
(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).
Instagram: nina_utenfilter
Foto: bye & bekk