(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å scrolle helt ned på denne siden. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg)
Søndag og snart på vei hjem fra setra. Det har vært en rimelig grå helg, snø og slaps ute, varmt og koselig inne. Bård og sønnen hans har vært på fuglejakt her oppe siden onsdag. De har vært ute i flere timer hver dag. Jeg, som har vært inne, har løsnet like mange skudd som dem. Det blir ikke rypemiddag til jul i år heller.
Å dra fra setra er like vemodig hver gang. Det er noe med stemninga som sitter i veggene, roen som råder ute på tunet, lukta av våt jord, himmelen som våker over plassen. Følelsen av fred. Jeg simpelthen elsker setra. Vi pleier å legge ut mat til småfuglene, og innimellom kommer lavskrika og spiser rett fra hånden. Koselige og vakre fugler.
Så godt å ha et sted å reise til. Et sted der man husker å puste med magen. Det er en kunst det der med pusting, – å være bevisst på pusten sin i løpet av dagen. Ved å være det, blir ens egen eksistens mer tydelig, og jeg kjenner at jeg blir i bedre humør når jeg er oppmerksom i nuet. (I motsetning til når man er bevisstløs i gjerningsøyeblikket, kjøper boller man ikke skulle, blodsukkeret stiger i en fart, magen blåser seg opp og humøret forsvinner ut sammen med prompen.)
Jeg gikk på et livsstyrkekurs i fjor høst og der lærte vi litt ulike teknikker for å lære nettopp å være mer tilstede her og nå.
En av teknikkene vi lærte som jeg faktisk bruker daglig, er å være til stede når jeg vasker hendene. At jeg tenker over hva jeg gjør når jeg gjør det. Ta på såpe, skylle godt. Tenke kun på det jeg gjør. Som regel gjør vi sånne trivielle ting automatisk, vi lar tankene fly, kanskje ikke alltid positive tanker heller. Vi er ikke til stede i øyeblikket.
Den samme teknikken bruker jeg ofte i dusjen. Jeg er bevisst hva jeg gjør når jeg vasker håret og kroppen. Det er en treningssak å ha et oppmerksomt nærvær og ikke la tankene fly i hytt og vær. Dere som driver med meditasjon og yoga kan sikkert mye om dette, men for oss andre er dette en veldig fin og enkel variant å lære seg mindfulness på. Det blir som en liten time-out fra urolige tanker. Og etter hvert mestrer man å være til stede oftere og oftere, og jeg kjenner at det gjør meg godt.
Ute i naturen er jeg ganske god på oppmerksomt nærvær. Siden jeg er glad i fotografering er sansene mine skrudd på for fullt, jeg lar øyeblikket fylle meg og jeg blir veldig, veldig glad inni meg.
(Takk til de fine kurslederne Nina og Ingrid som lærte meg teknikken på kurset. Dere gjorde en forskjell for meg i den perioden.)
Men dere, ikke glem CARE og TV-aksjonen i dag, da! Støtt den om du har mulighet! Alle kvinner i hele verden burde gis retten/muligheten til å investere i egen arbeidsplass, å ha en stemme som blir hørt og å bestemme over egen kropp! Var du ikke hjemme da bøssebærerne kom på døren? Ikke for sent, trykk på linken her: (Den linken funket visst ikke, men Vipps til 2133 går fint, eller gi kr.250,- ved å ringe 822 06 006.
Ny uke ligger foran oss. Jeg har tenkt å fortsette å blogge. Det er kjempefint for meg, dette her. Jeg har en fast greie som bare er min, som jeg må planlegge litt (ja, det hender jeg tenker før jeg skriver), og som jeg får masse fin respons på.
I dag ligger jeg på 1.plass på blogglisten igjen. Det er vel den tredje 1.plassen siden jeg startet for 11 dager siden, – og det må vel være bra. Tusen takk til deg som leser, kommenterer, deler og heier! Jeg smiler mer og er mye gladere enn for kort tid siden. Det rører meg at så mange bryr seg om det jeg skriver og bryr seg om meg og mine tanker. For det føler jeg at dere gjør. Om det er en misoppfatning, så la meg heller leve i trua 🙂 Jeg ønsker akkurat DEG en finfin uke med god inn- og utpust, og kanskje kommer sola der du bor?
// Nina
