Oransje fredag – helt gratis!
En følelse som ikke kan kjøpes for penger.
Jeg satte på vekkerklokka i går kveld, fast bestemt på å hilse sola velkommen i dag tidlig.
På tirsdag fikk jeg satt en nerveblokade sakralt, dvs omtrent rundt halebeinet, og den har gjort at nervene har danset tango nedi der de siste dagene. Dunk, dunk, dunk. Pulserende smerter nonstop.
Da klokka ringte i dag morges var det ingen vits å ligge lenger uansett, bedre å stå opp og få tankene over på noe annet. Kikket ut på den mørke himmelen, – stjerneklart, minus 3 grader og deilig nysnø.
På med stillongs og ulltrøye, så ned på kjøkkenet for å lage matpakke og kaffe. Bård hadde måket bilen min før han dro av gårde på jobb (elsker den mannen!), det var bare å kjøre av gårde, 5 minutter ned til fjorden. Der var det ikke like mye vinter som hjemme, faktisk var det ikke et snøfnugg nede i fjæra.
Men det var stille. Åh, så deilig og stille.
Bare meg og tankene mine. Tanker som vandret av gårde til noen som mistet en de hadde kjær i går, en som også for meg var en viktig person da jeg var ung voksen. Jeg føler med de nærmeste og tenker at 2019 slutter på samme måte som året startet. – At noen vi er glad i forlater oss. Hvil i fred❤
Det blåste nordlig bris nede på Elnestangen i Vollen, men det var le bak en kolle som vendte “riktig” vei, og jeg kunne drikke kaffen min og spise matpakka uten å bli kald med ansiktet vendt mot øst der sola skulle komme opp.
En time helt alene i naturen, bare sanse, se, høre og lukte. Det var usigelig fint og fredelig. Langt unna svart fredag og overforbruk. I neste uke vil jeg handle julegaver i nisjebutikkene her hvor jeg bor. Jeg tror de trenger både meg og deg om de skal overleve og om vi skal beholde levende handelssentra i fremtida. Det betaler jeg gjerne litt ekstra for.
God adventshelg, godt folk!
