Som jeg gleder meg til å se sola på fredag!
Jeg er soloppgang – og solnedgangsfreak. Helt spinnvill etter å nyte synet av alle sjatteringer av farger som dagen eller natten setter som avtrykk på himmelen.
Det har vært en grå november med noen få unntak. Bergen ligger an til “tørke”-rekord denne måneden (ref. meteorologen på NRK her om dagen) Her på Østlandet har det regnet og regnet og regnet, men likevel bare 1/3-del i forhold til en normal november i Bergen… Likevel sutrer og klager vi litt (mye).
Om værmeldingen står seg og formen er ok, planlegger jeg å spise solskinn til frokost fredag morgen. Det er ikke akkurat noe offer, sola står seint opp om dagen. Da skal jeg lage meg litt kaffe og ta med en liten matpakke og se sola komme opp ved Oslofjorden. Ta noen bilder. Lage meg en fin stund. Kjenner jeg fryder meg ved tanken.
Vi har tidligere vært ganske flinke på å stå opp i tide til å få med oss soloppganger. Da har det hendt at vi har satt på vekkerklokka klokka fire på morgenen, satt oss i bilen for å gå kjapt opp til Vardåsen, en ås her i Asker som er 349 meter høy og som har vidt utsyn utover Oslofjorden mot øst og sør, for å rekke å glise i takt med sola når den stiger opp bak Nesoddlandet og over fjorden mot oss sånn i 5-tida en søndag morgen.
Ubetalelige øyeblikk. Til og med tenåringsdatter Julie har vært med flere ganger på soloppgangsturer. Det er opptur det, bokstavelig talt!
Eller når vi er på setra, da. Da er det lett å stille klokka, krype inn i strikkejakka og tøflene, legge litt ved i ovnen, lukke opp kjøkkenvinduet og ta noen bilder av sola som smyger seg over låvetaket. Kanskje samtidig se reven tusle over jordet nedenfor, eller ei lita mus fly bortetter gresset i barfrosten, skvetten fordi jeg plutselig åpna vinduet.
I pur glede over at vi snart får se sola igjen her hvor jeg bor, så byr jeg på ei aldri så lita sol-kavalkade fra de senere år, samtidig som jeg sender varme tanke til dere nordpå som i disse dager går inn i en nesten 2 måneder lang mørketid. Jeg kan bare gjette hvor usigelig deilig det må være når sola dukker opp i horisonten et stykke ut i januar!
// Nina