La oss slå et slag for Spetakkelfjæra!
Visste du at det er klitorisens dag i dag?
Ikke?
Det er det heller ikke.
Jeg måtte innom Google for å finne ut om klitoris har en egen dag, – og tenk, – det har den! 14.april er datoen du kan notere i kalenderen med én gang.
Det er klart den har en egen dag! “Alt” har jo sin egen dag nå til dags.
Det er likevel ingen grunn til å vente helt til 14.april før vi bør løfte Spetakkelfjæra opp og frem i dagen.
Hørte dette kallenavnet på den for en stund siden og adopterte det sporenstreks. Blir glad av det ordet, jeg. Hjertet danser litt ekstra lystig (eller kanskje det er fjæra sjøl som reagerer). Vet ikke hvorfor ordet gjør meg så glad, kanskje fordi det er et litt rampete ord, på en måte?
Ukonvensjonelt er det jaffal. Jeg liker når saker og ting er litt utenfor A4-ramma.
Spetakkelfjæra er selve hjernen nedentil, føler jeg. Den må være med på notene om det skal bli noe fart.
For at den skal bli med på notene må hodet være med.
Det hjelper ikke om partneren tukler med spetakkelfjæra hvis du ikke er til stede mentalt. Da blir det liksom lite kuler og krutt, om du skjønner hva jeg mener.
Som regel holder det å ha lyst til å ha lyst. Men om partneren surrer det til med Spetakkelfjæra, enten overser den eller behandler den for hardt eller for lett eller for fort eller for sakte, ja da kan mye gå gæli, gitt. Og vi kan fort fastslå her og nå at det ikke er lett å være mann heller.
Det er nå jeg tenker hensikten med dette innlegget skal poengteres:
Vi må snakke sammen. Åpenhet og ærlighet. Du kan nesten bare glemme et godt sexliv om du ikke forteller partneren hva du liker. Det er min erfaring. For meg tok det ganske lang tid å få et tilfredsstillende seksualliv. Selv for hu frittalende Nina uten filter var dette noe det var vanskelig å snakke om da jeg var yngre.
Det var lettere å tulle og fleipe rundt temaet, slukke lyset og late som at jeg hadde det bedre enn jeg hadde det. Etter hvert forsto jeg at jeg måtte si noe, måtte fortelle, eller vise, hvordan jeg ville ha det. Det bør gå begge veier, så klart. Partneren må jo også være kommunikativ og åpen. Det handler om tillit og å stole på den andre.
Muligens er jeg i en egen divisjon, den tause, og at alle andre har snakket og snakket i alle år, men jeg tror ikke jeg er alene. Hadde jeg trodd det, hadde jeg kanskje ikke turt å fortelle om dette.
Så om du lever i et taust forhold med lyset av, begynn med å prate med partneren din. Forsøk. Si bare litt. Eller bare vis. Og så kan dere skru på lyset etter hvert. Å dimme lyset eller å ha stearinlys i rommet er fint. Men å bruke synet pirrer sansene enda mer. Og det er jo ikke sikkert at dere er helt like hva angår preferanser, men her som på alle andre områder i et forhold, så må man gi litt og ta litt. Det burde gå fint. Greia er at åpenheten rundt temaet gjør at dere får et bedre forhold. Det kan nesten garanteres.
Sex har nok kommet for å bli, så da er det bare å gjøre det beste ut av det, og da kan det bli veldig bra. Samtidig er det viktig å huske på at det er gleden underveis som betyr mest. Å nå målet er selvfølgelig fint, men jeg kommer aldri i mål om jeg ikke har en fin reise.
Etterord: Dette skrev jeg i går kveld. Kveldstanker ser ikke like bra ut i dagslys alltid. Så tidligere i dag tenkte jeg at jeg aldri i verden kunne publisere dette ute på det store internettet. Det ser jo ut som jeg prøver å fremstå som reneste sexologen. Det er naturligvis ikke intensjonen. Temaet dukket opp i hodet da jeg tenkte på Spetakkelfjæra og viktigheten av den en dag jeg hadde litt for god tid. Og så tenkte jeg på at jeg er veldig glad for at jeg kan prate om dette nå. Atter en gang har det vist seg for meg at åpenhet leder til harmoni og felles forståelse.
Solen har gått ned, mørket ligger rundt husene i gata, disse kveldstankene fra i går ser fine ut nå. Jeg trykker på “publisér” før jeg tenker om igjen.
Ha en spektakulær aften, godt folk! Husk å ta vare på Spetakkelfjæra!
// Nina
