En fantastisk fin fyr som jeg elsker over alt på jord. Han er morsom og sosial, følsom og empatisk, klok og kunnskapsrik, en kjempefin bror for søsknene sine, verdens beste onkel og jeg tror samboeren hans er veldig fornøyd med kjæresten sin.
Og så er han selvfølgelig min dyrebare og eneste sønn.
Vi var invitert i bursdag i dag, og jeg dro til Sandvika Storsenter for å handle gave på XXL.
I parkeringshuset parkerer jeg bilen og går bort til en informasjonsplakat angående parkeringen. Det er stadig endringer for hva som gjelder, så jeg sjekker alltid for sikkerhets skyld.
Mens jeg står og leser, kommer en dame på min alder også bort. Hun begynner å prate.
– “Nei, jeg tror ikke vi må gjøre noe som helst. Alt går automatisk når du kjører ut og inn basert på nummerskiltet på bilen”.
– “Å, så bra, da”, sier jeg. “Litt mer lettvint enn de ulike appene overalt”.
Vi går inn i senteret sammen, og hun fortsetter å skravle. Prater om at det er litt forvirrende med el-bil, for noen steder er det gratis å parkere, andre steder ikke.
Jeg forteller at jeg ikke ante at man kunne parkere gratis med el-bil noe sted. Fersk elbil-eier som jeg er.
Vi fortsetter opp det samme rullebåndet, og begge går mot XXL, fortsatt sammen.
Hun forteller at hun skal kjøpe gave til datteren som har bursdag i dag.
“Det har sønnen min også, jeg skal også kjøpe gave”, sa jeg.
“Så rart, datteren min blir 28 år i dag”, sier hun.
“Det blir sønnen min også! Fødte du på Bærum?”, spurte jeg.
“Ja”.
Da lå vi altså på barsel på Bærum sammen, hun og jeg. På denne dagen for 28 år siden.
Så pussig at av alle mennesker på Storsenteret, så var det nettopp henne jeg skulle veksle noen ord med!
Livet er forunderlig…
// Nina
