Det var bare en “like” som skulle til

 

Jeg kjenner det godt i hjertet om dagen. Kjenner at vi nærmer oss datoene for da Lars Ove og Sidsel gikk bort.

De dukker oftere og oftere opp i tankene igjen, og savnet er enda litt sterkere nå om dagen, på denne tiden av året.

Men jeg lever fint med det. Det har gått straks to år siden de ble borte, og de traumatiske og surrealistiske ukene er ikke like tilstedeværende i bevisstheten som de var ganske lenge etterpå.

 

Men! Det skal det også veldig lite til før alle minnene fra vinteren 2019 strømmer på igjen.

I dag var det noen som hadde trykket “liker” på et par statusoppdateringer jeg hadde skrevet på fjesboka om Sidsel.

Den ene var statusen jeg skrev den dagen hun gikk bort, – den andre var dødsannonsen hennes.

 

 

Det er lenge siden jeg har sett disse innleggene, og jeg kjenner at det røsker ekstra hardt i hjertelomma for savn når jeg kikker godt på bildene av den fineste storesøstra mi.

Alle som har mistet noen kjære vet hva jeg snakker om, tror jeg. Det gjør vondt, og det gjør godt.

Det er vondt å savne dem, og det er godt å ha elsket dem❤

 

Så lite som skal til. En tommel opp på Facebook, en lukt, en sang, en setning, – så veller minnene frem igjen.

Takk du ukjente som trykket og viste medfølelse på Facebook i dag. Det fikk Nina-tårene frem igjen. Det var litt godt å ta seg tid til å la minnene strømme på.

 

En god klem til alle som savner noen i dag❤

 

// Nina

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg