Det har vært en del (mildt sagt) debatt om influenseres påvirkningskraft i det siste, og især blusset debatten opp i forbindelse med Vixen-kåringene sist fredag.
Og det har jo gjort at jeg også har tenkt litt på dette. Jeg ser ikke på meg selv som en influenser, – jeg skriver jo bare om livet mitt, sorger og gleder, og nå de siste ukene, om min egen omlegging av livsstil.
Jeg har en meget begrenset leserskare i forhold til toppbloggerne. Å blogge er helt nytt for meg. Jeg har tenkt at jeg gjør det samme som jeg alltid har gjort på Facebook, skriver om ting som for meg er viktig i mitt liv, er åpen om meg selv til folk som kjenner meg på et eller annet vis. Nå har imidlertid det endret seg litt, i og med at jeg deler min hverdag på blogg.no der Hvermansen har full tilgang om de klikker seg inn og leser.
Før jeg selv begynte å blogge i oktober 2019, hadde jeg knapt lest en blogg før. Jeg hadde selvfølgelig hørt om Sophie Elise, men bortsett fra det, var de fleste bloggerene som ligger på topp fullstendig ukjente for meg.
Likevel da, så skjønner jeg nå at det er uhorvelig mange som leser blogginnlegg hver eneste dag, kanskje aller mest ungdommer og unge voksne. At tusenvis av dem klikker seg inn for å lese om Isabel Raads glansbilde-liv i sus og dus er for meg ganske rart (men så er jo jeg bare en gammel kjerring, så hva vet vel jeg), og dessverre tror de jo (ungdommen) også at livet hennes må være helt perfekt når hun ser så vakker ut og lykkes så godt som hun gjør.
Vi som har levd en stund vet at det ikke er helt sånn. Alle har vi våre problemer og utfordringer i hverdagen, de løses sjelden med dyre klær og vesker, luksusreiser og partyparty med de kuleste folka.
Mine lesere er stort sett godt voksne mennesker som meg selv. Jeg tror det er svært få unge som leser bloggen min fast, så jeg tror jeg er innafor med mine tanker rundt dette med vektnedgang og egen helse, og jeg håper virkelig ikke at jeg påvirker noen i feil retning med tanke på dette.
Mitt fokus er ikke å bli den baben hvor lavest mulig vekt er målet. Fokuset ligger på å bli kvitt sukkertrangen min og å spise mer av de riktige tingene oftere enn av de dårligere. Ved å gjøre det, vil jeg som overvektig, gå ned i vekt og få en sunnere helse og forebygge livsstilssykdommer.
Så om jeg ikke ser på meg selv som influenser, så ser jeg at kanskje noen kan bli påvirket av det jeg skriver, men jeg håper jo at flere blir inspirert heller enn trigget til å starte med en usunn vektnedgang.
Jeg har skrevet at målet mitt er minus 15 kg innen påske. Det tallet er tatt litt ut av løse lufta, men ikke bare det, for jeg vet at jeg er (var) minst 15 kg for tung. Så selvom jeg uttrykker at en spesiell vekt ikke er målet, så er målet å komme meg ned på en vekt som er helsemessig forsvarlig, dere vet BMI, fettprosent og det der. Men mest av alt ønsker jeg å komme inn i en kropp jeg føler meg vel i, og altså ikke være en skinny rabbit.
Når DET er sagt, så vil jeg nok fortsette å blogge om prosessen, for jeg mener at å kutte sukker og mel er smart, og smarte råd skal man ikke spare på, tenker jeg.
Siden forrige oppdatering kan jeg melde om minus 1,7 kg, totalt nå på 4 uker: 6,6 kg.
Det er jeg sabla fornøyd med! Føler meg i fin form og spiser masse god mat hver eneste dag!
Innimellom livsstilsendring-blogging kommer jeg til å fortsette å skrive om livet i sin enkelhet, for det er dét livet mitt er. Et enkelt, vanlig liv med opp- og nedturer, gode opplevelser, tanker og meninger om litt av alt.
Tusen takk for at dere følger meg, – jeg streber ikke etter klikk, tjener ikke ei krone på dette, men når jeg først har begynt å skrible litt her, så er det jo hyggelig å vite at noen synes det er litt koselig å lese det 🙂
// Nina
Alternativt kan du like og følge siden min på Facebook også:
https://www.facebook.com/ninautenfilter
Jeg liker oss voksne bloggerne jeg 😀 Og jeg ligger ikke høyt på listene, popper innom topp 100 når jeg blogger litt vanlig, men ellers mest opptatt av å skrive fordi jeg liker det, og har blitt kjent med masse fine folk som har blitt venner på utsiden av bloggosfæren 🙂 Har noen yngre lesere også, i 20-årene, og leser noen av de yngre selv. Det kommer an på interesser og “kjemi” på bloggen 🙂
Enig med deg, – det er ikke plassering på lista som er triggeren til å skrive, men rett og slett fordi det er en koselig hobby🤗
Jeg liker også absolutt best å lese blogger skrevet av voksne rundt min egen alder, men leser noen av de yngres også om de ikke bare er opptatt av botox og mote. Og de finnes i aller høyeste grad innimellom, heldigvis!
Mange er flinke til å skrive, da fryder jeg meg🥰👍