Fantastisk sommervær og vi har gleden av å passe barnebarn i helgen. Vi ankom huset i skogen med to av barnebarna i i går ettermiddag. Veldig fint å kunne være en del ute med to energifulle barn på 1,5 og 3 år.
Vi blir som barn igjen både Bård og jeg, og koser oss kanskje mer enn ungene;)
Men det er godt når klokka blir sju, kveldsmat, bad, sang og eventyr er unnagjort, og det stilner inne på barnerommene.
Ost og kjeks på terrassen i går kveld, vinen tar vi en annen kveld. Full rulle dagen lang fordrer skjerpede besteforeldre. (Sier hu som sitter og blogger på mobilen mens ungene prøver å oppnå kontakt).
Klokka er 08:00, jeg har fortalt og illustrert eventyret om Bukkene Bruse 7 ganger allerede, har fått i meg 3 slurker kaffe, nå må vi få frokosten på bordet her.
Men først, – tilbake til overskriften:
I går var jeg i matbutikken. Handlet inn litt til helgen, blant annet et brød. Tok det i brødskjærer-maskinen. Pleier ikke det, men med små, utålmodige barn er det greit det går fort, og på skikkelig dårlige dager gjør bare det å skjære brødskiver vondt i ryggen for meg, så derfor oppskåret brød denne gangen.
Nettopp fordi jeg er så uerfaren og klønete, så mistet jeg hele brødet med ferdig oppskårede skiver i gulvet da jeg skulle pakke de i pose.
Ingen så Kløne-Nina, heldigvis. Jeg bannet for meg selv, plukket opp brødskivene og kastet de i søppelbøtten med skalker som sto ved siden av.
La papirposen med strekkode oppi handlekurven. Tok et nytt brød, denne gangen konsentrerte jeg meg skikkelig, og fikk et helt brød med skiver oppi posen.
Da jeg kom til kassa leverte jeg både det hele brødet og den tomme papirposen. Fortalte hva som hadde skjedd, at jeg var klønete, og at jeg ville betale for brødet jeg hadde kastet.
“Vil du betale?” sa kassagutten.
“Er ikke det rett og rimelig da? Det var jo jeg som var klønete”, svarte jeg.
“De fleste ville ikke sagt ifra om det”, sa han.
“Tenkte det var greit å gi beskjed om hvorfor det ligger en haug med store brødskiver i søppelbøtten der”, repliserte jeg.
“Ryddet du også? Nesten ingen gjør det. De sier kanskje unnskyld og går bare videre”, fortalte han.
Jeg ble litt målløs. Er det sånn vi oppfører oss? Er det ikke moralsk riktig å gi beskjed om det er vi som har gjort skaden, rydde etter beste evne og betale?
Jo, butikken har sikkert kalkulert med svinn. De overlever tapet av et brød, men sånn etisk sett, – hva ville du ha gjort?
// Brødelig hilsen fra Nina