For en finale, februar!

Når virkeligheten er så surrealistisk som den er i hovedstaden om dagen og smittetallene øker så mye flere steder, er det ekstra fint å oppleve dager som i dag med gode venninner, langt bort fra pandemi og virus og andre kjipe ting.

 

Vi gikk på tur til Askers sydligste punkt, Østnestangen fyr. Med kaffe på termos og Kjerstis litt tørre skillingsboller fikk vi en superfenomenalistisk dag i mange plussgrader og strålende sol.

(De tørre bollene var det kokken sjøl som bemerket. Jeanette og jeg sa ikke ett ord om det. Men det var godt med kaffe).

Så glad i disse jentene her!

Etter å ha tilbrakt forrige uke i karantene var det mildt sagt livgivende å få denne dagen!

Å padle kajakk i Oslofjorden på sånne dager må være helt magisk…

 

I morgen er det første dagen i mars. Vi har helt sikkert nydelige dager i vente fremover også.

 

Når sola varmer og snøen smelter er det også lett å begynne å drømme om båtsesongen, og i dag fikk Bård levert inn båtkalesjen for å få satt inn nye “vinduer”.  Det gikk nesten ikke an å se ut av frontvinduene på den gamle kalesjen, så til sommeren kan vi lett kjøre båt i dårlig vær med kalesjen på. Det blir stas. Om Katta (Drittbåt)  går som hu skal, da.

 

Og mens vi ser frem mot vår, varme og våte elementer, håper og ber jeg om at denne drittkoronaen snart kan ta hatten sin og gå. Vi er forsynt nå, liksom. Nok er nok.

Sender en klem til alle som er syke, alle som sliter med senskader etter smitte, alle som savner sine og ikke får besøkt dem på grunn av avstand, alle som har mistet jobben og sliter økonomisk.

Den største klemmen går til alle som er ensomme i pandemien. Ung eller gammel. Hold ut og ta vare. Alt blir bra❤

 

Farvel februar!

 

// Nina

Våryr

I en karantenefri tilværelse og med en sterk følelse av at kommer våren, så ble vi litt småyre både på den ene og den andre måten i går.

Jeg kan jo fortelle om den ene måten vi ble våryre på:

Vi dro av gårde for å finne hagemøbler som passet vår lille altan/balkong/veranda.

Om du skal gjøre et kupp og ikke absolutt ha 2021-trenden, så er det du må handle til uterommet mens utvalget fortsatt er godt. 2020-møblene duger, de også.

 

Vi fant kjempefine vedlikeholdsfrie møbler i aluminium med puter som kan stå ute hele sesongen, også i regn. Et viktig kriterie for oss da vi ikke hadde lyst til å fylle den lille plassen med en putekasse eller å måtte flytte putene inn på loftstua hver gang det er fare for regn. Den er jo ikke så stor den loftstua heller, liksom.

Først måtte vi vaske terrassen. Fort gjort.

Så kunne vi sette ut møblene.

Så kunne vi invitere pappa på et glass.

Og så kunne jeg bare nyte himmelen for meg selv noen minutter.

Foreløpig er det ikke så mange soltimene vi har oppå der. Blir bedre jo høyere sola kommer på himmelen, – da henger sola litt lenger enn den gjør nå.

Men du og du som vi har kost oss i et par dager der oppe nå.

Merker dere også at de små gledene betyr mer og mer i disse tider? Små ting i hverdagen, som at sola varmer på nesetippen eller at den første hestehoven dukker opp. Jeg blir iallefall glad over sånt.

 

Nyt søndagen, alle🥰

 

// Nina

Nå er det vel bare én ting å si

Noen ganger trenger man ikke å si så mye, noen ganger er budskapet veldig enkelt, noen ganger er det bare å si det som det er.

Kalle en spade for en spade. Call s spade for a spade, heter det faktisk på engelsk.

Men nå skal jeg slutte å gå rundt grøten her.

 

Jeg er negativ!

Ute av karantene!

Juhu!

 

Ha en glad lørdag, folkens!

Hold ut og ta vare!

 

// Nina

Innvielse av balkongen

For en dag!

Fortsatt februar på kalenderen, men 12 grader og strålende sol inviterte til vår første ettermiddag på verandaen vår.

Vet forresten ikke om det heter veranda eller balkong. Terrasse er det ikke, for det er gjerne noe som står på bakkeplan, mener jeg. Men forskjellen på veranda og balkong? –  Neiggu om jeg vet.

Kan jo google, men gidder ikke akkurat nå. Det er jo fredda’n og siste dag i karantene, kanskje. Sa brura.

Formen er jaffal mye bedre i dag. Det lover godt for resultatet på dagens koronatest.

Bård på hjemmekontor tok seg tid til en kaffe med meg i lunsjpausen sin, men vi skjønte fort at det var helt innafor å innvie balkongen med årets første utepils da arbeidsdagen var over.

Som sagt, så gjort.

Der kan vi trives, kjente vi.

Vinket til kjentfolk nedpå gateplan, gjorde vi også.

Sønnen min dro assosiasjoner da han passerte:

Haha.

Ukas beste dag så langt. Sol og varme gjør noe med oss, ingen tvil om det.

Ønsker dere alle en riktig god fredag😍

 

// Nina

Jommen sa jeg gelé!

 

Yes da! Vi fikk gelé!

(Ref, gårsdagens innlegg Hele familien i karantene – Britisk mutant truer )

 

Både min eksmann og min sønn kom og leverte gelé med vaniljesaus på døra i går kveld. Nostalgi! Tror ikke jeg har spist gelé på flere år.

Og enda heldigere var vi da testresultatene kom tikkende inn:

VI ER NEGATIVE!

Hurra!

Det betyr at Julie og Bård er ute av sin ventekarantene, mens jeg må ta en ny test før jeg også kan sjekkes ut av karantenen.

Testen vi tok i går ble tatt på dag 6.

Når man har hatt nærkontakt med noen som er bekreftet smittet med viruset, kan man tidligst sjekke seg ut av karantene på dag 7.

Det er mange eksempler på de som har testet negativt første gang og så positivt andre gang.

 

Jeg tror ikke jeg har korona, selv om jeg har noen typiske symptomer. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, – det er utrolig hvor fort man kjenner på ting om man kjenner litt ekstra godt etter. Likevel kan jeg ikke være sikker før jeg har testet negativt én gang til.

Dessuten har jeg lært at man ikke skal tro. Man skal vite. Gammel barnelærdom.

 

Har bestilt time for testing i morgen tidlig, dag 8 etter mulig smitte. Når jeg da får det endelige svaret burde det være rimelig bankers, og jeg tror det er stor sannsynlighet for at også det svaret blir negativt.

 

Guri malla, det har vært litt rart å være i denne bobla her. Denne gangen har det vært en ganske stor mulighet for at jeg kunne være smittet selv. Jeg var tett sammen med smittebæreren i over en time. I tillegg dreier det seg om den smittsomme mutanten fra Storbritannia.

Jeg har hørt at noen har symptomer som meg, de kommer og går litt før smak og luktesans forsvinner ca én uke etter de første symptomene har oppstått.

 

Mine symptomer startet bittelitt mandag kveld, og har siden variert med rennende nese, så tett nese, hodepine av og på, sår hals og muskelvondt. Har hatt metallsmak i munnen i går og i dag, men vet ikke om det er noe symptom?

 

I dag har formen likevel vært litt bedre, og jeg har orka å komme meg ut på tur i frisk luft. Sola rakk aldri å komme fram mens jeg gikk, men godt var det uansett. Jeg gikk langt utenfor stien når jeg møtte noen. Klappa ikke en eneste bikkje, engang. Enda jeg eeelsker hunder.

Ser frem til å gå i butikken igjen, jeg. Matbutikken er bare en heistur unna. Så nær, men likevel så fjern, liksom.

Pappa har jeg pratet med flere ganger daglig. Han har det bra, men jeg tror han gleder seg til å komme på middag igjen og til vi kan besøke mamma.

Ikke sikkert det er så lenge til.

Omsider kom sola til Heggis også! Det tar jeg som et godt tegn😍

 

// Nina

 

Hele familien i karantene – Britisk mutant truer

Frossen, kald, varm.

Snufser, nyser, litt sår hals.

Hodepine kommer og går.

Muskelvondt.

Slapp.

 

Har hatt disse symptomene siden i går, kanskje noen siden mandag kveld.

Ikke veldig syk, bare litt ekstra ubehag, liksom.

Så ringer telefonen i dag tidlig.

Det er smittesporingsteamet i Asker.

 

“Vi beklager, men den personen du kan være smittet av har fått påvist det britiske viruset. Det betyr at alle i din husstand må gå i karantene”.

 

Det var det vi håpet det ikke var.

Bård var litt frossen i går kveld, men er bedre i dag. Julie kjenner ingenting.

Så nå har vi alle tre vært og testet oss. Smittesporingsteamet ville at vi skulle gjøre det i dag siden det er snakk om den britiske varianten og jeg har noen symptomer. Julie slang seg med først som sist.

 

Så nå er Bårdis og Juliesnupp i såkalt ventekarantene. Om vi alle tester negativt, slipper de videre karantene, men jeg må teste meg ut av karantenen først, og det vil si at jeg må ha en negativ test fra dag 7, som er i morgen.

Men først må jeg vente på svaret fra dagens prøve. Jeg rekker kanskje ikke test nummer to før fredag.

Håper symptomene gir seg og at vi slipper unna, alle tre.

 

Og nå som ingen av oss kan gå i butikken har vi plutselig lyst på alt annet enn det vi har i hus. Rød gelé med vaniljesaus, for eksempel. Av alle ting.

 

At vår første dag (og forhåpentligvis siste) i karantene snart er over, “feires” med pizza. Kanskje får vi levert gelé med vaniljesaus på døra litt senere😊

 

// Nina

 

I karantene

Så fikk jeg telefonen jeg hadde håpet jeg aldri skulle få.

Den ringte første gangen i går kveld. Da fikk jeg telefon fra en som har fått påvist korona. Hen fortalte at vi har vært i nærkontakt innenfor de 48 timene før symptomene brøt ut.

Den andre telefonen kom fra smittesporingsteamet i dag tidlig.

Jeg må i karantene.

I utgangspunktet har jeg 10 dagers karantene som nå varer til og med søndag.

Men om jeg tester meg på dag 7 etter å ha vært i kontakt med den som har fått påvist korona, så kan jeg teste meg ut av karantenen. Veldig viktig at det er på dag 7, visstnok. Så da blir det pinne i halsen og i nesa på torsdag.

(Jeg trodde ikke man kunne teste seg ut av karantene, men hun sa så, hun som ringte fra smittesporingsteamet. Om det ikke stemmer vil jeg gjerne høre fra deg).

 

Det forunderlige er at når man får en sånn telefon, så tar det ikke mange minuttene før man kjenner at man er litt snufsete og sår i halsen. Da smitter det lett, ass!

Neida, joda. Føler meg i ganske god form, ut fra mine kriterier, jaffal. Tror ikke Hvermansen blir imponert, akkurat.

Har startet dagen med en dusj og en kopp kaffe. Ska’kke gå i karantenefella her, nei!

Jeg er bestyrtet over alle som slutter å dusje og som begynner å bake i stedet når de er i karantene.

Bestyrtet? Det ordet ser vi ikke hver dag lenger. JA til oppfriskning av lite brukte ord! (Dagens parole).

 

Fra spøk til alvor. Det var veldig uheldig å få en mulig smittesituasjon og karantene nå. Vi har noen i nær familie som trenger oss ekstra om dagen. At de ikke kan komme hjem til oss nå er veldig, veldig trist.

Jeg krysser derfor alt jeg har for at jeg ikke er smittet og at jeg får raskt og negativt svar på testen på torsdag.

Heldigvis trives jeg hjemme.

 

// Nina

Den første vårdagen!

Bonusdag!

 

Tåka lå visst “overalt” i dag ifølge diverse oppdateringer på sosiale medier, men ikke på setra.

Ut på tur på beina i dag, deretter kakao og bok på plattingen.

Sola varmet. Føltes som en skikkelig vårdag. Nydelig!

Etter hvert begynte tåka å nærme seg, på tide å pakke bagen og reise hjem.

Alltid vemodig❤

 

// Nina

Helomvending i MGP

Vei ikke hva som skjedde, jeg ass!

Men fra å tenke at Tix’ låt egentlig var ganske dårlig, endte jeg opp med å gi han alle mine tre stemmer i finalen.

Han fikk ikke en eneste én av meg i de foregående rundene.

Liker Tix som person, måtte sippe litt da han takket etter at han vant, og ønsker han sjukt mye lykke til i Rotterdam!

 

 

Dagsrapport fra Valdres:

– Det ble ikke skitur i dag. Det var mer snø enn vi trodde her oppe og snømåking måtte prioriteres.

Vi fikk ikke lukket igjen ytterdøra på grunn av tyngden fra snøen, så vi måtte måke det lille tilbygget.

Prøvde meg en tur opp på taket jeg også. Dytta ned litt snø og prøvde å se fin ut på bildene Bård tok. Bildet over ble det beste. Jaja.

 

Ikke er det lenge til påske, heller, folkens!  Plattingen er noenlunde klar for sol fra skyfri himmel nå. – Om det ikke snør noe mer de neste fem ukene og gradestokken holder seg på minussida, vel og merke. Stien ned til låven der veden er lagret er også måkt.

 

 

Sola kom og gikk litt før tåka kom sigende utpå ettermiddagen, og akkurat nå regner det ute. Regnvær hører ikke til en februardag i Valdres. Vennligst kutt ut det tullet, Værgud.

Fin dag på den fineste plassen jeg vet om.

Livet byr på nok av utfordringer utenom den bobla vi er i når vi er her oppe, så det var godt å få denne helgen nå.

 

God natt og sov godt❤

 

// Nina

 

Et deilig gufs fra fortiden

I dag står lufta nesten stille på setra. Ikke et vindpust å spore i de tungt snøkledde trærne. Verden er hvit.

 

Husbonden min står for brødbaksten og kaffe på senga i dag. Altså, brødbaksten foregår på kjøkkenet. Kaffen nytes i senga. Det er fyr i ovnen både på kjøkkenet og i stua.

P1 spiller deilig musikk som gir flashback til barndommen. Minnene strømmer på…

…Kjøreturene til hytta på Røros med mamma og pappa. Høydepunktet kom midtveis da vi fikk Donald-kjærlighet av mamma. Konkurranse om hvem som fikk den til å vare lengst. “Mitt skip er lastet med…”
Sidsel som var blid og fornøyd uansett i baksetet. Broderen som gravde etter vann i bekken da vi kom frem. Det ble ofte noen meter å grave.
Dyner som måtte tines foran peisen, skiturer på vidda som gjerne startet i strålende vær, men som i løpet av minutter kunne skifte til snøstorm og dårlig sikt.
Yatzy, Monopol og kortspill.
Også P1 og Nitimen, da. Som spilte den samme musikken den gangen som jeg hører på radioen i dag.

Det er heldigvis noe som fremdeles er som det en gang var. Og her på setra er hverdagslivet vidunderlig langt unna. Så godt å være i nuet og kjenne på pusten fra fortiden.

God lørdag.

 

// Nina