En deilig start på dagen! Før og etter-bilder!

Reklame | Amway

Den siste måneden har jeg fått testet et helt nytt skjønnhetstilskudd og drikke som er lansert av Amway.

Tilskuddet, som tas i form av piller, og drikken skal være et helhetlig kosttilskudd for strålende hud, det inneholder kun naturlige ingredienser (E-vitamin, kobber, salvie, aroniabær og kamille), og da ville det i hvert fall ikke være farlig å prøve, tenkte jeg.

Sammen med den nydelige drikken som er pulver blandet ut i vann og smaker friskt av kamille og solbær og to piller hver dag i 30 dager, har jeg testet dette produktet.

 

Jeg er litt fan av å starte dagen med en sunn drikke, enten det er vann, ernæringsdrikke, smoothie eller som nå, en OxiBeauty skjønnhetsdrikk.

For det første er det enkelt å få inn i rutinene, for det andre føles det som jeg gjør noe godt for kroppen min, og for det tredje fordi det er en måte å kicke i gang dagen på.

(Trenger ikke snakke om at det etter den formidable og sunne kickstarten på morran som regel kun går nedover på sunnhetsskalaen…)

 

Men alt hjelper, si!

Før og etter bilde? Jada, tok det. Synes jeg ser friskere ut i huden tredve dager etter start. Og det enda jeg har fått så utrolig mye mer vondt i kroppen siden begynnelsen av november. Nakken og ryggen tar livet av meg om dagen, føler meg som ei vaskefille.

 

Men hei! Tror den drikken har gjort noe med huden min.

FØR:

Bilde tatt 21.oktober

ETTER:

Bildet tatt 28.november.

Begge bilder uten filter, men det er klart at lyset bildet tas i og farger man har på seg spiller en stor rolle. Likevel føler jeg at denne drikken har gjort huden min bittelitt mer glødende. Hvem vet hvilke undre som kan skje om jeg fortsetter å bruke disse produktene?

 

Amway selger også kul sminke som jeg fikk prøve. Jeg fikk blant annet et øyenskyggesett i to farger og én blush. Øyenskyggen var kremaktig og veldig enkel å ta på med fingertuppene. Den var litt for glitteraktig for mine rynkete øyne, men jeg tenker at settet var kjempefint for yngre jenter (og gutter)!

Kjempefine farger!

Velduftende håndkremer fikk jeg også teste. Disse passer også spesielt til den yngre garde, da min overgangsaldrende hud trenger litt fetere “kost” i disse antibac-tider.

Men finfint julegavetips om du ikke enda er ferdig med julegavene sånn som meg 😉

Klikk deg inn på Amway sine sider og kjøp julegaver eller unn deg selv noe fint her.

 

Ha en fin siste kveld i november, godtfolk!

I morgen åpner vi den første luka i kalenderen, og for min del betyr det en liten klunk av den beste sherryen jeg vet om hver kveld i desember. Mmmm… DA er det jul, da!

 

// Nina

Når postmannen ringer på to ganger…

Ikke rart postfolka har mye å gjøre for tida!

På mandag fikk jeg en pakke på døra med noe stæsj jeg hadde kjøpt på nett.

I forgårs leverte jeg inn pakken for å sende noe av stæsjet i retur.

I dag stod den samme pakka utenfor inngangsdøra igjen da jeg kom hjem…

Haha, får gjøre et nytt forsøk å bli kvitt den 🙂

Begynner å bli rund i kjakan igjen. Lett å se at klementinsesongen er i gang🍊 (Når var jeg forresten IKKE rund i kjakan? Vennligst se bort fra første setning i bildekommentaren).

 

Jeg hadde ny kiropraktortime i dag. Ikke noe knekking i nakken i dag heller. Kun midt på ryggen. Men han trykka på noen punkter i nakkeregionen som gjorde at det svartna for øynene og tårene spratt. Rimelig vondt og ømt, ja.

 

Da jeg skulle dra hjemmefra i dag og tok på meg skoa, røyk den ene hempa som jeg fester lissa i. Søren òg. Tok på noen andre sko og dro med meg den ubrukelige skoa i farta.

Dro innom skomakeren. Smart! Åtti spenn og yndlingsskoene er good to go forhåpentligvis lenge fortsatt.

Fornøyd med det! Ofte tenker jeg bare på å få reparert ting, nå gjorde jeg det.

“A small step for man. A giant leap for me”.

 

Traff en hyggelig =Oslo-selger i dag og årets juleutgave er i hus.

Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og =Oslo er mine hjertesaker jeg alltid støtter til jul.

Håper flere har mulighet og støtter =Oslo-selgerne som står rundt omkring. Hørte om en fyr her om dagen som hadde stått ute i 8 timer og som kun hadde solgt 2 -to- eksemplarer! Det er dårlig timebetaling, det…

 

Første søndag i advent i helgen! Oppkjøringa mot den store julestemninga blir litt annerledes i år, men vi skal iallefall tenne lys og prøve å skape litt julemagi likevel, – her i Casa del Kaos 🌟

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Huset er fullere enn noen gang!

For et salig kaos!

Vi skal liksom flytte fra større til mindre om drøye to uker, likevel fylles huset med saker og ting dag for dag.

Det hjelper jo ikke at det er jul snart. Og jeg vil helst slippe å tenke på julegaver etter at vi overtar leiligheten 10.desember. Så da har det blitt seriøs juleshopping i hele november, – straks i mål!

 

I tillegg har vi kjøpt inn en del til den nye leiligheten, veldig greit med alt som er gjort si!

Maling, tv, daybed, servantskap og vask til gjestetoalettet, dusjhjørne, lamper til flere rom, knagger, hyller, toalettrullholdere, armaturer, et stort bilde, nye kasseroller og jeg vet ikke hva mer… Jo! 4 stk klesstativ! Vi får ikke garderobeskap på plass før etter jul, så vi har lett på Finn og fått tak i klesttativer og stumtjenere gratis så vi har noe å henge klær på i mellomtiden. Jeg elsker Finn. Si fra om du vil ha klesstativ uti januar en gang, – helt gratis 🙂

 

Alt dette tar plass, og akkurat nå føles det litt kaotisk. Mye å tenke på siden det er jul i tillegg til flyttesjau. Hva får vi plass til, hva må vi kvitte oss med, og kommer kjøleskapet i tide?

Midt oppi alt sørger kroppen for å begrense meg. Jeg orker ikke å gjøre alt jeg gjerne skulle ha gjort, og det gjør meg frustrert. Skulle gjerne hatt en propell i rompa som hjalp meg litt rundt samt armene til en eller annen super-husmor.

 

Nuvel, – dagene flyr uansett hvor mye eller lite som blir gjort. Heldigvis har jeg en mann som drar meg med på en runde i Heggedal hver kveld. Må en tur innom leilighetsprosjektet og titte litt, og nå begynner jammen sentrum å ligne en liten by som speiler seg i Gjellumvannet.

Det er alltid veldig koselig å gå nede i sentrum der det bygges. Vi kommer alltid i prat med andre folk som er like nysgjerrige på fremgangen som oss, og nå i disse tider virker det som folk er litt mer pratelystne og kontaktsøkende.

Fint å treffe nye folk, fint å slå av en prat, fint å smile litt til fremmede som etter noen minutter ikke er så fremmede lenger.

Fint også å treffe kjente på runden, fint å oppdatere seg på hvordan livet er hos andre familier, fint å høre gammelt nytt, fint å si at “det var koselig å se deg”.

Men jeg savner å gi folk en klem!

Please korona, – kan du gå og ta deg en bolle snart?

 

God natt fra Casa del Kaos😊

 

// Nina

Ouch!

Akuttime hos kiropraktor i dag.

Nakken har slått seg vrang. Plutselig slår lynet ned og det er umulig å vri hodet til venstre.

Det rare er at det kommer og går i løpet av dagen, at den låser seg og gjør så sabla vondt. Får vondt i tennene også. Og det er ikke de det er noe galt med, var hos tannlegen i forrige uke.

Kiropraktoren fikk jeg anbefalt av tannlegen min. Han er ekspert på hodepine (ja, jeg har det også), og nå holder han på med en master om emnet.

Tror hodepinen min kommer av låsninger og spenninger i nakkeregionen. Når jeg tenker meg om, er hele kroppen en eneste stor låsning føles det som.

I dag knakk han litt mellom skulderbladene mine. Jeg er stiv og ubevegelig all over.

Når det gjelder selve nakken, så vil han gå litt forsiktig ut. Men jeg føler det som jeg har fått juling nå.

Fikk beskjed om å gå hjem og bare gjøre hyggelige ting for meg selv frem til vi sees igjen på torsdag.

 

Haha, jada sjef. Det er jo bare et par uker til flytting. No stress, lissom.

 

Ikke meningen å klage, men bloggen min handler om livet mitt. I dag ble det litt nakkeprat. Trenger ingen sympati, – det er mange av oss med vonde kropper, hoder og det som verre er!

 

Har fått vært en tur hos mamma, – så ingenting til hu derre Covid, håper hun har forlatt bygningen og at hen som er smittet har det bra❤

 

God tirsdag, godtfolk!

 

// Nina

Fuck corona!

Søren også! Hver eneste dag i lang, lang tid har jeg åpnet mailen med frykt for hva som ligger i innboksen. Jeg har vært engstelig for å få en mail om at smitten skulle komme til sykehjemmet der mamma er.

 

I dag kom den. Én ansatt er smittet ved bo- og omsorgssenteret. Mammas avdeling er foreløpig ikke berørt av dette. Takk og lov. Og jeg ber til høyere makter om at ikke flere blir smittet.

At mamma kan bli syk av viruset er plutselig enda mer reellt nå, og jeg kjenner det knyter seg i magen ved tanken.

 

Det er ikke besøksforbud på avdelingen etter som jeg har forstått, satser på at det ikke blir endringer. Samtidig må vi nok uansett begrense besøkene våre litt. Potensielt kan vi jo bære med oss smitten uten å være klar over det.

Men så lenge det er lov, kommer jeg til å besøke mamma’n min. Håper ikke covid setter en stopper for det.

Fuck corona.

 

// Nina

 

Tre uker til flytting!

Beklager at det blir litt leilighetsspam om dagen, men jeg klarer ikke la være!

Nå er det bare tre uker til flytting, og etter malingsinnkjøp i dag, så gikk vi en tur ned til Heggedal Torg og inspiserte uteområdene rundt leiligheten som blir finere og finere dag for dag.

Blant annet har det kommet opp noen dødskule utelamper! Ser ut som en stålampe du kan ha i stua, bare i forstørret versjon. Kjempegøyale, synes jeg!

Elsker når entreprenøren tør å gå litt utenfor det tradisjonelle, eller går for en tøff og  moderne stil, kan man vel også si.

Heggedal Torg er et spesielt prosjekt med leilighets”blokker” som kan minne litt om husene langs bryggen i Bergen, men her er panelet både liggende og stående.

Foto: Tandberg Eiendom

Ingen av leilighetene er like, så vidt jeg vet, og det er også litt spesielt, synes jeg. Moro!

Foto: Tandberg Eiendom

 

Vi gjorde noen tilvalg for ett år siden (alt måtte bestemmes litt fort) som vi angrer litt på nå, men alt i alt er vi superfornøyde med leiligheten og gleder oss vanvittig til å overta om 19 dager!

Vi (Bård) satser på å male et par rom i nye farger litt sånn kjapp-kjapp, og så håper vi å sove der for første gang lørdag om tre uker!

Skyver vekk vissheten om hvor sinnsykt slitsomt det er å flytte, og så drømmer jeg i stedet om å sitte med et glass bobler og adventslysene tent på det nye kjøkkenet lørdag om nøyaktig tre uker. Forhåpentligvis er drømmekjøleskapet også på plass!🤩

I kveld blir det sofa og kveldskos, litt tv og litt mer planlegging før innflytting. Julie mi kom hjem med blomster til meg i dag, – godt oppdratt! 🙂

 

Sjalabais!

// Nina

Norges beste sykehjem? Og Maskorama-tips!

Altså, – er det ikke ganske fantastisk når pleierne på sykehjemmet til mamma sender med pappa nystekte, varme vafler når vi drar hjem etter besøk?

Grove vafler uten sukker, for de har fått med seg at pappa har diabetes, så klart.

Jeg blir rørt og imponert over omtanken. Der går de og steller beboere døgnet rundt, og likevel har de alltid omtanke for oss som pårørende.

Ok, det hender noen ganger at de ikke har tid til oss. Det hender det brenner på dass, at tida ikke strekker til, at det ikke alltid er tid til å slå av noen ord. Men det er greit og fullt forståelig. Det er ikke yrket som er mest kjent for tommeltott-tvinning, akkurat.

Men som oftest spør pleierne hvordan vi har det, kommer med kaffe, smiler og vi kjenner at de bryr seg. Så takk for det. Dere gjør en forskjell for oss i hverdagen❤

Hadde en liten samtale med mamma før hun duppet av i går. Tungt å prate når livet ikke føles godt for henne, men godt å høre at hun er glad i oss. Trykk på play-knappen under her 🙂

 

Så! Lørdag i dag! Maskorama. Vi har faktisk sett begge programmene, enda jeg egentlig synes det er skikkelig teit. Men så blir jeg engasjert likevel, gitt!

Og det jeg lar meg opprøre over, er hvorfor det bare er jeg som hører at det er Ina Wroldsen som skjuler seg bak Trollet! Det jo være det? Eller?

Jeg har hatt rett begge de to første gangene, Susann Goksøyr Bjerkrheim som gaupe og Trygve Slagsvold Vedum som fugleskremsel, så dette har jeg greie på, føler jeg. Ha ha ha.

 

Jaja, det var en digresjon bort fra gamle foreldre. Men det er jo lørdag, og lørdagsprogrammet på tv er viktigere enn noen gang nå i disse sitte hjemme-tider.

Det blir vel både Maskorama og finale i Skal vi Danse i skjønn forening i kveld. Tror jeg heier mest på Andreas og May, jeg. Eller kanskje vi ser videre på serien vår på Netflix? Sååå mange valg. Mulig vi går en tur i stedet.

P.S. Anbefaler The Queen’s Gambit på Netflix. Superfin serie!

 

Ha en fin dag! Her skal maling i lekre farger kjøpes inn! Sjalabais!

 

// Nina

Hvor får jeg idéer til bloggen fra?

Veldig ofte får jeg inspirasjon til innleggene gjennom bildene mine.

Jeg kan kikke på bilder jeg har tatt, og ved å vekke minner til live, får jeg ofte en spesiell følelse i kroppen. Tanker strømmer på, og jeg får behov for å skrive dem ned.

I dag fant jeg dette bildet på Snapchat. Jeg kan ikke si at jeg fikk så veldig mange spesielle følelser da jeg så dette, akkurat. Men det minnet meg om at det var en gang da vi brukte ansiktsmaske helt frivillig, faktisk. Bildet er fra 2017.

 

Ellers er jo bloggen min veldig basert på følelser og sinnsstemninger. Jeg er ikke så god til å late som om humøret er bedre, eller dårligere, for den saks skyld, enn det er der og da, men det hender veldig ofte at humøret endrer seg mens jeg skriver, og da som oftest til det bedre.

Det må jeg forresten prøve å huske på litt oftere, – at skrivingen hjelper på sinnsstemningen. Kjenner det just nu, as we speak.

I skrivende stund ligger jeg på sofaen i sideleie med pute mellom beina og en ispose klemt mellom halebein/korsrygg og sofaryggen. Frustrert fordi jeg ikke klarer å gjøre noe særlig. Har nok å ta meg til sånn egentlig, siden overtakelse av ny leilighet bare er tre uker unna!

Men mens jeg skriver, kjennes det som jeg gjør noe “fornuftig” likevel, og humøret letter.

 

Et annet triks som funker veldig godt på å bedre humøret, og som jeg helt sikkert tror flere kan ha nytte av, er rett og slett å smile!

Jepp!

Prøv å smile mens du leser dette. – Er det ikke deilig? Kjenner du at du blir glad inni deg?

Det gjør jeg!

Nå sitter jeg her og smiler og humrer for meg selv plutselig. Hehe.

Et veldig, veldig smart triks. Helt gratis fra meg til deg 🙂

Å ta en selfie nå satt langt inne. Har snakket med kommunen i dag, og da gråter man litt igjen da (ikke nødvendigvis tilfelle for deg, men titt og ofte skjer det for meg. Det er mange følelser som kommer når jeg må tegne og forklare min families situasjon for ulike saksbehandlere)

Er sår i øynene og føler meg som en dass. Men så husket jeg heldigvis å smile for meg selv, og det hjelper. Hver gang

 

Ellers er det selvfølgelig ting i nyhetsbildet som kan prege bloggen min, men jeg blir veldig fort engasjert og opprørt over mye jeg leser eller hører om, og jeg har etter hvert lært at det av og til kan være lurt å ikke buse ut med alt før jeg har tenkt meg litt mer om. Ofte er bildet mer nyansert enn jeg tenker sånn umiddelbart, og det kan hende jeg endrer litt mening etter litt tenking også.

Jeg har ganske mange innlegg liggende som ikke er publisert og som jeg er glad jeg ikke publiserte, for å si det sånn…

 

Ække helt sikker på hvor dette innlegget bærer av sted, forresten. Det er jo bare tull og fjas. Bortsett fra smile-trikset, da!

Det er gull verdt!

Så da er det vel ikke helt bortkasta tid å lese her likevel?

 

Uansett, – nå har den brennende smerten begynt å roe seg, det er på tide å prøve å gjøre noe fornuftig igjen. Rydde en skuff eller to.

 

Ha en fin kveld kjære deg, og husk:

 

SMIL – OG DU SMILER TIL DEG SELV!

 

// Nina

Jeg har kontroll

Jeg er emosjonell om dagen. De siste ukene har lunta vært kortere enn vanlig. Skal ikke skryte på meg så veldig lang lunte ellers heller, men den har vært ekstremt kort en måneds tid nå.

Det henger mye sammen med smertenivået mitt. Jeg har ganske mye mere vondt om dagen, hele høyre side, fra hodet/nakke og helt ut til tærne plager meg voldsomt.

Skal ikke gå i detaljer rundt det, neppe veldig interessant, men samtidig som smertene er større og det er mye å tenke på ellers om dagen, så tenner Ninautenfilter litt fort, og jeg er atter en gang en prøvelse for mine nærmeste.

Når det er sagt, – så har jeg vært mye bedre i 8-10 dager nå. Jeg snerrer ikke like fort, og jeg tror jeg har vært ganske grei å være rundt. Nesten elskelig, vil jeg påstå.

 

Mye skyldes at jeg har fått hjelp til å strukturere planene fremover. Har fått det ned på papir, en sjekkliste, og det er veldig tilfredsstillende å huke “checked” når noe er ute av verden.

Jeg har hatt så mye i hodet at jeg ikke har klart å skrive ned en ting. Sinnsyke smerter og kaos i hodet er ingen innertier når ting skal planlegges.

Bård og jeg satt oss ned og fikk planene ned på papiret. Svart på hvitt. Det roet ned hodet mitt. Bård har struktur i hodet, han kjente ikke på det samme behovet som meg, men han skjønte at konemora hans trengte seriøs hjelp med å få noe nedskrevet. Ellers var det Blakstad neste for meg. Det holdt virkelig på å rable for meg. Alt var håpløst, uoverkommelig og uoversiktlig.

Bård, the Man, reddet meg som vanlig. Føles nesten som han henger meg opp på en kleshenger som han henger på veggen, så strekker og stryker han litt på plaggene mine, retter litt på håret mitt, og trekker munnen min opp i et smil. Så er jeg good to go. Mirakelmannen min❤

 

Jeg har også en konemor-venninne fra et tidligere samboerskap. Hun tok også grep. Kjapp, kjapp, kjapp. Så hadde hun skrevet en mail til NAV for meg som hadde ligget over meg altfor lenge, og som jeg syntes det var vanskelig å sette meg ned med.

Svisj sa det i innboksen min da mailen fra konemor kom. Svosj sa det da jeg videresendte den til NAV. Easypeasy var det. Gjort på et øyeblikk. 15 kg lettet fra skuldrene.

 

Så ja, mer struktur og oversikt hjelper enormt. Har like mye smerter, men jeg har tid til å la de komme innimellom. Dealer litt med dem, hviler litt, tester noen øvelser, aksepterer dem.

Og så skyver jeg dem unna. Må rydde i skap og i papirer. Ta noen telefoner. Være litt med barnebarn. Være bestemor og mamma. Det går å skyve smertene lenger unna i perioder. Bli distrahert. Glemme dem litt. Late som at alt er normalt. Det funker en stund. Glad for det.

 

I dag ringte det på døren. Jeg hadde hatt en litt dårlig natt, følte meg ikke veldig fresch da jeg lukket opp. I døren står blideste Morten med en pose han rekker mot meg.

Lunsj fra bye & bekk som konemor-venninnen min hadde bestilt til meg. Bare fordi. Hun elsker meg, tror jeg.

Tårer da. Jada, tårer på en tirsdag ble det. De rant med én gang jeg så posen med deilig lunsj fra konemor. Som et nervevrak sto jeg der i joggebukse og oversized, gammel genser, sminke fra i går. Håret var nybørstet. Flaks.

 

Jeg elsker konemora mi og jeg elsker mannen min som begge forstår at jeg blir gal og mannevond uten kontroll. Og kontroll mister jeg fort når smerter, omsorgsoppgaver og flytteplanlegging hoper seg opp på samme tid.

Barna mine forstår også når det blir litt mye, og jeg får gode råd, litt kritikk og mye kjærlighet fra mine superflinke barn som jeg aldri slutter å la meg imponere over.

 

Så himla heldig jeg er. Nå føler jeg at strukturen atter har satt seg litt på skulderen min, den holder årvåkent øye med ting som skal skje, og på forunderligvis kommer vi i mål i år også, og jeg tror det blir den fineste, næreste og koseligste jula på lenge for vår lille kohort-familie❤

Sperringene er tatt ned mange steder, nå kan vi spasere fritt rundt på Heggedal Torg der de er ferdige.

 

Dette ble et nesten litt for langt innlegg med tanke på at skulder, arm, håndledd og fingre egentlig protesterer vilt når jeg toucher på mobilen, men akkurat nå virker de smertestillende helt prima, så jeg rakk å skrive noen ord om mine kaotiske dager før effekten svikter.

God natt og drøm søtt❤

 

// Nina

 

Amputert tradisjon

Rekordtidlig pepperkakebaking pga flytting midt i desember i år.

Pga covid ble tradisjonen litt amputert og vi fikk ikke samlet alle som pleier å være her på én gang.

Men mine tre nydelige barnebarn var kjempeflinke små pepperkakebakere, og sørget for at julestemningen kom smygende selv om det regnet nesten vannrett og plussgradene sørger for at det fortsatt kan plukkes søte jordbær i mini-drivhuset i hagen!

Og selv om vi manglet selskap av noen voksne i år, så er det jo for barnas skyld vi gjør dette, og jeg er veldig glad for at vi fikk det til på tross av pandemien og våre travle dager på grunn av forestående flytting.

 

I går landet vi dessuten litt lamper til leiligheten!

Stakk innom interiørbutikken Ask i Heggedal da vi egentlig var på vei for å ta en kaffe med pappa, ble stående og prate med Trine som er lysdesigner, og vips, var belysning til kjøkken og stue i boks.

Det ble noen kule utenpåliggende, doble downlights og en Lampe Gras vegglampe fra det danske firmaet AndLight som skal være borte i arbeidskroken på kjøkkenet. Tror det blir fint!

Denne kan vris og vendes i alle retninger, og designen er dritkul, synes jeg! (Nope, ingen har betalt meg for å skrive dette. Er bare veldig begeistra).

Ask er absolutt én av mine favorittbutikker. Det er så vanvittig mye fint der, jeg elsker å vindusshoppe hver gang vi går tur forbi og det er stengt. Jeg bør holde meg unna når det er åpent. Egentlig er det katastrofe at denne butikken blir vår nye nabo når vi flytter..

 

Fortsatt kortere innlegg fra meg siden armen protesterer mot skriving og annen uvettig bruk.

Konklusjon:

Det har vært en fin helg i harmoniens tegn. Ikke alltid jeg kan skryte av det, si.

En vakker lørdag med sol, lampekjøp og min beste jule-sherry i glasset, og en grå søndag med barnebarn og “Hey Ho” med Freddy Kalas på YouTube.

Kan’ke bli særlig bedre, sier nå jeg!

Rekordtidlig start på julesherryen min. Smashing perfekt i år også, var’n!

 

Og så fikk vi hengt opp julebelysning ute både hos pappa og hos oss. Det føltes ikke feil å gjøre det så tidlig i år. Lys og varme trenger vi nå❤

God natt og sjalabais alle!

 

// Nina