Langt eller kort?

Har vært “taus” noen dager, helt utslitt etter visninger av huset mandag og tirsdag. Fortsatt ingen bud, men de fleste som har vært her har likt det veldig godt, og vil gjerne orienteres om det kommer inn bud…Hadde vært litt artigere om noen bare hadde lagt inn et bud, da.

Tenking er overvurdert. Handling må til om du ønsker endring. Hilsen impulsive Nina.

Litt lei av visninger nå, kjenner jeg. Kan godt drøye litt før neste runde. Vi har fortsatt god tid før leiligheten vår er klar, og om vi ikke får solgt, får vi selge leiligheten eller leie ut. Alt ordner seg. Alltid. Det er det som er så fint. Det er denne prosessen som er kjedelig, å ikke vite, ikke ha kontroll.

Prøver å skyve de kontrolløse tankene vekk. Får jo ikke gjort noe med det, likevel.

Har vært en snartur innom mamma i dag, samt vært på Storsenteret og byttet noe som jeg ikke får lov til å skrive mer om av barna mine. Kan bare referere til dette innlegget: Sommerens hotteste tips av det intime slaget , så skjønner dere hva jeg snakker om 😉 To stykker har sluttet å virke, og det måtte jeg såklart reklamere på. Alle gode ting er tre, si! Nok om det, hehe.

 

Nydelig å se sola og kjenne varmen igjen etter noen dager med skikkelig drittvær. Samtidig har det vært litt godt for meg at jeg har kunnet ta det helt med ro hjemme uten dårlig samvittighet. Har fått kjøpt meg tempur overmadrass, da! Måtte jo det etter å ha testet det med god suksess i helgen. Har sovet ganske godt på den i natt. La den oppå den gamle overmadrassen, hadde lyst å være litt prinsessa på erten, men lurer på om det er så smart, egentlig. Altså å legge den nye overmadrassen oppå den gamle overmadrassen. Å være prinsessa på erten er sikkert lurt uansett.

Mulig den tempurmadrassen funker bedre om den ligger rett oppå selve hoved-madrassen…? Noen med madrassekspertise som vet?

 

En venninne kommenterte forresten her om dagen at jeg skriver kortere innlegg enn før, og det er jo korrekt observert. Glemte å spørre henne om det var bra eller ikke bra?

Jeg har kortet ned innleggene med vilje, har tenkt at det fort blir overdose Nina om jeg babler i vei side opp og side ned, men synes jo selv at jeg får ordlagt meg bedre om jeg bruker flere ord.

Hva synes du? Kort eller langt?

 

Ha en finfin torsdag og tusen takk for fine tilbakemeldinger på forrige innlegg om den derre dritt-Alzheimersen!

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Hvor er du, mamma?

Faens dritt-Alzheimer!

På sykehjemmet for å besøke mamma etter ferien i dag. Pappa er med.

Hun smiler godt når hun ser meg. Eller, hun ser ikke meg. Hun ser gjennom meg. Jeg ser på blikket hennes at hun ikke vet at jeg er datteren hennes.

Det gjør fortsatt vondt. Selv om det er en stund siden jeg forsto at hun bare lot som hun kjente meg.

Hun har jo født meg. Oppdratt meg. Hun var den jeg ringte til da jeg trengte råd og tips om alt fra matlaging og interiør til barneoppdragelse da jeg startet mitt eget voksenliv. Hun jeg snakket daglig med på telefonen. Hun som støttet meg og oppmuntret meg. Hun jeg kunne drikke rødvin og skravle med utallige kvelder.

Nå er hun borte, og jeg tenker at det er på tide hun får slippe nå. Så hun blir borte på ordentlig.

Det er ikke et verdig liv å leve langt inne i en tåkeverden som består i å sitte i en stol eller ligge i en seng uten å ha noe som helst å gjøre. Dag ut og dag inn. Hun kommuniserer fortsatt delvis. – Om man kan kalle det å begynne på en setning som slutter med noe som ikke henger på greip med begynnelsen, for kommunikasjon…

Men hun klarer ikke å henge med på tv- eller radioprogrammer. Hun husker ikke hva som ble sagt til henne for to minutter siden.

Hun leser ikke, hun gjør ikke håndarbeid. Hun bare sitter der. Spiser lite, så hun får energidrikk så hun skal leve litt til.

Leve for hva da?

Nei. Det er ikke noe liv å sitte sånn…

Mamma enser ikke kontakten jeg forsøker å oppnå…

 

Kjære mamma. Hvor er du? Du er iallefall ikke her mer.

Jeg har allerede mistet deg. Jeg kommer til å hate dagen du forsvinner igjen. Men jeg synes du skal gå etter alle våre kjære som har gått i forveien nå. Du fortjener å slippe å leve som du gjør nå. Eksistens uten innhold. Det er helt forferdelig å se deg uten at du ser meg.

 

Lånt fra en venn på Facebook:

En ung kvinne som tar hånd om sin Alzheimersyke mor, får spørsmålet: “Vet din mor fortsatt at du er hennes datter?” Den unge kvinnen svarte: “Det er ikke viktig. Det viktigste er at jeg vet at hun er min mor.”

Elsker deg, mamma’n min.

 

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen

Sommerens favorittdrink, Moscow Mule, som vi skåler i på bildet her, setter et slags punktum for årets ferie.

Til tross for gråvær og regn i dag, ser jeg tilbake på en strålende helg i Kragerø. Vi var jo kjempeheldige med været, – kan jo ikke annet enn å smile og le da!

Sommeren i det spesielle året 2020 har vært veldig annerledes for så mange. Ikke bare på berget her oppe i nord, men for hele verden.

Fortsatt ganske surrealistisk å tenke på, og fortsatt er det rart å ikke kunne vite hvordan verden vil se ut de neste månedene, det neste året.

Fremtiden har vi så klart aldri kunnet spå, men du skjønner hva jeg mener. Hvor vil dette ende? Blir verden noen gang den samme igjen? Kan vi begynne å reise jorda rundt uten restriksjoner igjen?

Personlig var jo 2019 et år uten sidestykke. Et år da begge søsknene mine brått gikk bort og pappa ble syk. Andre nære og kjære gikk bort, og nesten alt skjedde samtidig. Det tok tid å bearbeide det, komme ut av tåka, få tilbake litt normalitet. Aldri blir jeg helt den samme igjen, man preges av vonde opplevelser.

Jeg lengtet etter 2020, husker jeg. Bare legge alt det vonde i 2019 bak oss.

2020 skal bli et sabla godt år,” sa jeg titt og ofte.

Og så kom korona. Og året ble på langt nær som vi hadde trodd det skulle bli.

Ikke desto mindre viktig er det da å ta vare på øyeblikkene, sette pris på og å glede seg over de lommene man har i form av tid med venner og familie. Vi har vært mye sammen med venner i sommer, – det hadde nok ikke skjedd om covid-19 ikke eksisterte. Da hadde mange vennepar vært spredd rundt omkring i det store utland. Så på én måte har det vært en aldri så liten bonus midt oppi all elendigheten; større mulighet til å treffes og å være sammen.

 

“Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen”

~ Hans Børli

 

I morgen er det tilbake til striskjorta og havrelefse. Kontrasten etter en fantastisk helg blir nok rimelig brutal, – men det er noe med hverdagen og rutiner jeg setter pris på, så jeg gleder meg også.

Har legetime til uka, og da er jeg spent på om røntgenbildene av hoftene viser noe. Krysser fingre for at det er noe som lett kan fikses på, og at det ikke er en videreutvikling av nerveskadene i ryggen.

Hverdag: Jeg er klar!

 

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Instant sjelefred og gylne øyeblikk

O’ Lykke!

Monica❤

Bildet lyver ikke. Her ute på Bærø på hytta til gode venner, er det akkurat så idyllisk som det ser ut.

Vi bor på den gamle skolen på Bærø som er gjort om til en nikoselig hytte med hele 16 sengeplasser. Det er en fantastisk utsikt over fjorden mot sjarmerende Kragerø.

Akkurat nå sitter vi ute i hagen omkranset av kirsebærtrær og vakre furu- og eiketrær. Vi har spist en nydelig, sen frokost. Victorias spesialitet; Kontinental frokost bestående av brød, avokado, speilegg, hjemmelaget tomatsalsa og bacon toppet med sprøstekt søtpotetchips. Akkompagnert av mimosa som består av bobler og appelsinjuice, var det absolutt ingen grunn til å klage på dagens første måltid.

 

Jeg har sovet i verdens beste seng med tempurmadrass i natt. Vanligvis må jeg opp i løpet av natten for å ta smertestillende, men ikke i natt. Tempur-overmadrass tror jeg nesten vi må gå til anskaffelse av asap.

Så nå sitter jeg altså her, omringet av herlige, morsomme og rause venner. Kjenner på godfølelsen inni meg, – det er godt å være sammen. Godt med de gode samtalene, godt med humor, latter og treffende replikker. Godt med sol, godt med mindre smerter, godt å få bekymringer på avstand.

På mandag er ferien over. Regnet ventes i kveld. Denne dagen skal nytes.

Ha en glad lørdag, godtfolk!

 

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Litt stabilitet, takk!

 

All good things come to an end.

Vår første ordentlige båtferie med Katta er slutt. 9 dager og hun har malt som en katt hele veien. Og jeg har holdt meg tørr helt siden det ufrivillige badet jeg fikk meg første båtferiedag. Vi har hatt mildt sagt skiftende vær. Ikke alene om det, si!

For det meste har sola glimret med sitt fravær, det har blåst fra alle kanter, og innimellom har jeg forbannet de regnbygene opp og ned i mente, både inni meg og høylytt. Uten at det hjalp.

Men det har jo også vært i hvert fall ca to-tre dager med sol i løpet av snart tre ukers ferie, – det er jaffal bedre enn ingen! Og i dag, på hjemturen fra Son, fikk jeg cirkabirka en time eller noe med uavbrutt sol på kroppen. Hurra! Det var herlig!

Da vi la oss til i en koselig bukt for å spise lunsj, kom skyene og regnbygene som ut fra intet, og vi styra med den kalesjen opp og ned til jeg nesten sprakk som et lemen av sinne. Da var jeg lei! Jeg ville hjem! Nå må det snart bestemme seg, dette været. Jeg godtar regn, jeg godtar sol, jeg godtar alt, bare det er litt mer forutsigbart! Fatter ikke at det skal være så vanskelig å varte opp med et vær vi kan leve med. Her har verden hatt et dødelig virus hengende over seg i månedsvis, kunne vi ikke i det minste få litt slækk angående været? Makan til oppførsel av værkongene.

 

Nok sutring om været, altså. Vi har hatt det helt supert, lagt på oss 10 kg hver, krangla om småting, sjelden blitt enige når ting ble diskutert, men vi nusser en hel del, så jeg tror vi fortsatt er sammen. Jeg elsker ‘n jo.

Fugler har vært et tema denne ferien:

Ei måke som nava, les Naving på høyt nivå,

Så hadde vi tigger-svanen:

Hun var ikke fornøyd før etter 5 brødskiver.

Og til sist hadde vi en gjeng med terner som prøvde å okkupere båten. Skikkelige rebeller som klorte seg fast og nektet å forlate skuta. Vi ble reddet av ei kraftig byge samt økende fart på båten etter hvert.

Nå ligger jeg som et slakt i senga hjemme. Har syke smerter i rygg, hofte og ut i høyrebenet. Så innmari slitsomt å hele tiden jobbe mot smerten, på en måte. Har tatt smertestillende og innsovningstablett, jeg får nok sove noen timer straks.

Vi får megler på besøk samt et nytt par som vil komme og se på huset i morgen. Vi har et tonn med klær, håndklær og sengetøy som må vaskes, hus og hage må shines, og helst skulle jeg ønske jeg kunne brukt tiden sammen med barnebarna i morgen, for fredag morgen er det siste rest av ferien som skal tynes ut med venner på hytte utenfor Kragerø.

Hus og hage må prioriteres, men håper jeg rekker å se favorittene mine i løpet av morgendagen. Heldigvis får vi mye snapper, koselig å få være med litt på dagene deres også. Jeg tror jeg har Norges kuleste barnebarn <3

Jaja, her ligger jeg med Bård snorkende ved siden av meg, jeg kjenner at tabletter virker, likevel babler jeg i vei selv om veldig få vil lese dette midt på natten.

Men da er det kanskje noen som får det med seg når de står opp i morgen tidlig?

God morgen til deg som akkurat nå sitter på do og leser dette.

God morgen til deg som leser dette til dagens første kaffekopp.

God morgen til deg som ligger og scroller i senga,

God formiddag til deg som liker å sove litt utpå.

 

Kunne i grunnen nøyd meg med et hei!

Torsdag, som nå er i dag, skal by på litt stabilitet værmessig her på Østlandet, akkurat som etterlyst i overskriften. Da blir det sikkert det. Trua kan ingen ta i fra oss!

Son tirsdag kveld.

God natt og over og ut fra meg.

 

// Nina

Jeg så lyset i Åsgårdstrand

Dag 8 på båtferie. Snart må vi hjem. Kragerø venter til helgen, og da vil jeg gjerne hjemom for å se både mamma på sykehjemmet, treffe pappa, barn og barnebarn. Vaske litt klær, møte med megler, klippe gresset og stelle med litt blomster.

Joda, – her kunne jeg bodd.

Vi hadde en nydelig dag i vakre Åsgårdstrand i går! Fy søren, så idyllisk!

Denne hagen!

Mange vakre hager og smale gater. Her kunne jeg lett ha bodd! Tenk å ha et lite hvitt hus med anneks og en ikke for stor hage men som bugner av roser, kosmos, ynde, lavendel og andre fargerike stauder. Jeg drømmer meg lett bort…

Elsk på stokkroser. Minner meg om en tante og onkel i Kristiansand som dessverre ikke lever lenger.
Mmmmoules Frites

Lunsj på Grand Brygge smakte fortreffelig. Moules Frites og kald hvitvin i sola er aldri feil en sommerdag.

Typisk norsk sommerkveld. Bård, meg og Jeanette. Frode er fotograf.

Vi satt på brygga og grilla på kvelden, ble avbrutt av en regnbyger, så klart, men den ga seg fort, heldigvis.

Edvard Munch hadde sommerhus i Åsgårdstrand i mer enn 20 år, og mange av maleriene hans har motiv herfra eller er malt mens han var her. Mange andre kunstnere kom også til denne lille byen på grunn av det spesielle lyset her. Og jeg skjønner hvorfor. Bildene ble helt fantastiske,  – spesielt ble lyset nydelig på kvelden. Bare se her, uten noe som helst filter:

Jeg er superfornøyd med min nye telefon, Samsung Galaxy Ultra, den tar kjempeklare bilder.

Nydusjet og klar for dagen!

Nå er vi på vei til Son. Sola er i ferd med å komme gjennom skylaget, – håper det neste døgnet også blir fint ombord i Katta.

Fin dag ønskes dere, godtfolk!

 

Å være underveis…

Jeg er tilhenger av å sette pris på øyeblikket, ikke hele tiden jage fremover. Det er jaggu ikke alltid lett, og jeg må innrømme at jeg ofte tenker at “bare vi kommer dit”, eller “bare jeg får meg en sånn”, eller “hvis bare jeg gikk ned 10 kg til”, så hadde alt blir bra.

 

Etter å ha levd en stund, vet jeg nå at alle de “hvis bare, om bare”, sjelden slår til når målet er nådd. For det handler jo ikke om det i det hele tatt.

Kunsten er å leve i nuet, være til stede, lukte, smake, føle, kjenne, bare være og være takknemlig for alt det gode vi har i livene våre.

 

Et av mine favorittutrykk er

Å FRYDE SEG.

Det gir meg gode assosiasjoner. Å være frydefull, sette pris på og å være begeistret over noe. Det finnes nesten ikke en bedre følelse enn når jeg klarer akkurat det.

 

Det har vært en god del sånne følelser i løpet av denne ferien. Innimellom har jeg virkelig frydet meg, satt pris på omgivelsene mine, nikost meg med livet, rett og slett!

Og det til tross for at ferieværet stort sett har vært miserabelt og smertene er økende og søvnbehovet er stort.

Likevel er det en drøss med ting som er fine, og jeg velger heller å fokusere på de så ofte jeg kan.

 

I skrivende stund er det for eksempel silende, fint regn utenfor båten her vi tøffer oppover mot Hankøsundet i gråværet i Katta, – den gamle, slitte båten vår som gir oss så mye glede når den tikker og går som båter skal.

Ved roret sitter verdens beste kjæreste og mann og koser seg. Jeg ligger i sofabenken bak og fryder meg over at markblomstene jeg plukket for mange dager siden fortsatt er ganske fine, og så kjenner jeg bruset i blodet bre seg fra hjertet til magen når Bård snur seg mot meg, smiler lunt og spør om jeg har det fint og om det er mulig å få en kaffe.

Nå er jeg her. Akkurat nå. Det er fint.

Og så er det jo sånn at livet sjelden er rosenrødt. Det kan være rått og brutalt, vondt og sårt. Om man trener opp evnen til å finne lyspunktene i tilværelsen, er man bedre rustet til å stå i livet når mørket kommer. Så jeg øver meg på å være bevisst og takknemlig, helst hver dag. Det gir gladere dager, selv når sola uteblir.

 

I dag kom jeg over en videosnutt av søsteren min, Sidsel, på mobilen min. (Har delt den på stories på Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter om du vil se)

Hun satt og humret og lo da vi spilte musikk på en kjøretur vi hadde sammen. Så utrolig fint og vondt å se det igjen. SOM jeg savner henne og latteren hennes! Så blir det litt vått i øyekroken og jeg blir litt trist, – men så tenker jeg på hvor heldig jeg har vært som har hatt henne i livet mitt, og da erstattes tårene raskt til et smil i stedet😍

Du kan lese litt mer om tanker og følelser rundt sorg og savn av mine to søsken blant annet her: Melankoli og et rødt akebrett på en søndag

 

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Naving på høyt nivå

Utafor båten, på kaia her vi ligger i Fredrikstad, har vi hatt selskap av ei stakkars måkeunge, eller skårunge, som de kalles i nord.

Den har ikke kunnet fly, stakkars. Har sett litt “invalid” ut der den så vidt har klart å vagge seg rundt den lille plassen som den tydeligvis har okkupert som sitt domene. Den liknet litt på Knut Borge, om dere skjønner hva jeg mener. God og rund, ikke fullt så hengende kjaker, men hodet gikk i ett med kroppen.

På bildet her jukser den litt. Poserer og jåler seg til for ikke å se så innmari stuttjukk ut. Eller så strekker den ganske enkelt kynisk på kroppen for å se sulten og skral ut.

Og det var det vi trodde, selv om den i ubevokta øyeblikk likna på Knut Borge, at den var sulten, skadet, alene og forlatt.

Bård gikk ut med noen loffskiver til den, men før stakkaren rakk å vagge bort på de korte beina, hadde det kommet 4-5 andre store måker og rappa alle loffbitene før skårungen rakk å si et kvekk eller hva nå lyden som kommer ut av strupen på ei måke kalles.

 

Neste gang vi gikk ut, grov kneipp denne gangen, sørget vi for å bli stående og sikre at ungen fikk spist alt sammen selv. Vi hadde rent vondt av den utstøtte lille, tjukke måka.

Det varte helt til en bil kom kjørende og skulle parkere akkurat der skårungen sto og “navet”. For det var dét vi brått skjønte den drev med da følgende scene utspilte seg rett foran øynene våre:

Bilen kjører inn på plassen, skårungen brer ut vingene, flyr høyt oppi luften, tar en liten defileringsrunde over elva, flyr tilbake til “NAV-hjørnet” sitt, og lander elegant med lang og slank hals. Idet den posisjonerer seg i vant stilling, trekker den halsen inn, blir stuttjukk og stakkarslig, og utstråler “det er så synd på meg, jeg er sååå syk jeg, gi meg litt mat da, jeg er helt alene i denne verden”.

 

Hrmf! Vi ble stående og måpe! Følte oss skikkelig lurt og utnyttet på det groveste! Du kan si mye om luremus, men luremåker tar kaka!

 

Fra Wikipedia:

Naving er et begrep som beskriver «[å] drive dank på statens regning»[1] og ble av Språkrådet kåret til årets nye norske ord i 2012.[2] Bakgrunnen for begrepet er at den norske Arbeids- og velferdsforvaltningen har offisiell forkortelse NAV. Det å motta ytelser fra NAV uten å ha rett til det blir da i dagligtale omtalt som naving.

 

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Et lite stykke Norge

Mens Bård er ute på joggetur i regnværet, sitter jeg i båten med morgenkaffe, Reiseradioen på øret og melkesjokolade… Et lite stykke Norge – hva passer vel bedre når man har Norgesferie? Obligatorisk, spør du meg.

Det regner, det er ferie og jeg er sulten. Blir ikke frokost før Bård er tilbake. Veien til Melkerullen i kjøleskapet var merkelig kort, gitt. Mmmm, – koser meg her jeg sitter trang i øya og morrasveis.

Det har blitt litt ekstra kos i ferien, og så har det vært en del bursdager i det siste. Og i tillegg har hofta i tillegg til ryggen skapt problemer som gjør at jeg ikke får beveget meg like mye som jeg skulle ønske, og da blir det vanskelig å være like disiplinert hver bidige dag… Vekta står på stedet hvil, og det er helt ok. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det. Ny skjerping etter ferien blir bra.

Og mens jeg fortsatt ligger her på sofaen og nyter livet, har Bård rukket tilbake, både våt og svett. En varm dusj på baderampa mens regnet pøser ned, ser kanskje litt rart ut. Folk som passerer glor ihvertfall litt forundra 😉

På tide jeg varter opp med litt frokost, selv om jeg brått fikk lyst på noe annet enn mat, egentlig… Hehe.

 

Glad lørdag, folkens!

 

// Nina

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

 

Vær til besvær

Man kan fort bli vant til glade solskinnsdager som vi hadde i går, men Adam var som kjent ikke så lenge i Paradis, og det var visst ikke vi heller…

Sjøfolk sjekker været ofte, vind-og føreforhold er av betydning når man skal krysse store hav, eller ganske enkelt Oslofjorden, som vi hadde lyst til i dag.

Bilde tatt gjennom saltdekket frontrute på båten før vi kom ut i det ordentlige ruskeværet med store bølger.

Men når Yr melder kuling fra sør, så ville det ikke vært veldig trivelig å krysse fjorden i balja vår. Og for ikke å bli sittende værfast på Hvaler, bestemte vi oss for å dra tilbake til gode, gamle Glomma og Fredrikstad by i dag tidlig før vinden økte altfor mye.

Så her er vi da, tilbake i Plankebyen. Vi har spist og drukket, shoppet litt og skravla. Og hvilt, lest og sovet. En smule kjedelig med gråvær selvom det ikke har regna i dag.

Livet blir liksom litt lysere når sola skinner i ferien. Men det nytter’nte å klage, vi får gjøre det beste ut av det. Morgendagen blir nok også tilbrakt i byen, – så om noen har tips om hva vi bør se eller kan gjøre, – så send meg gjerne en melding på det!

Klokka er straks midnatt, jeg ligger i lugaren og lytter til folka som går forbi på brygga. Noen synes selv de synger veldig bra, en god del vil våkne opp med bondeanger i morgen tidlig, og et par stykker våkner kanskje opp ved siden av noen de ikke kjente kl.12 i formiddag…

Livet i alle dets fasetter utspiller seg rett foran nesa på oss. Ganske fascinerende å bare observere fra sidelinja.

Facebook minnet meg på at det i dag er nøyaktig 6 år siden jeg overnattet her i byen sist. Da hadde vi vært på Allsang på Grensen i Halden med søsteren min Sidsel. Det fremkalte godfølelsen inni meg. Du og du som Sidsel moret seg da🥰

Så med dette bildet på netthinnen, sier jeg over og ut for i dag med ønske om at du får en god natt, min venn.

Vi prekæst!

 

// Nina

 

Edit etter publisering:

Store problemer med bloggen min i dag, – usikker på om den vises for andre…

 

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).