Jeg vakler imidlertid veldig når det kommer til tidlig ultralyd og blodprøven NIPT som kan gi svar på bl.a. kromosomfeil hos fosteret.
Å tenke tanken at jeg skulle ha vokst opp uten søsteren min Sidsel om en sånn blodprøve hadde vært mulig på 60-tallet, er vanskelig. Sidsel med sitt ene ekstra kromosom var en helt unik perle på denne jord, og at hun ikke skulle hatt livets rett er rett og slett ubegripelig.
Jeg tror samfunnet trenger mangfold og alle typer mennesker. Når det nå blir mulig å sortere vekk de som “ikke passer inn”, så tenker jeg at verden blir enda litt mer kald og kynisk.
Det er et stort spørsmål, – jeg vet det er familier som føler de kanskje ikke vil kunne mestre å ta seg av et utviklingshemmet barn. Men i stedet for muligheten til å velge det bort, så hadde jeg ønsket at samfunnet heller la bedre til rette for familier og barn med ekstra behov. Mer ressurser, avlastning og hjelp. Det ER plass til alle. Alle som blir født til jorda vår har et hjerte som slår. Hvordan kan det ene være mer verdt enn det andre?
Jeg håper at vi også i fremtiden vil se barn med litt ekstra bagasje i samfunnet vårt. At ikke alle velger det bort når de nå lettere får muligheten. Jeg ville aldri vært foruten solstrålen i familien vår. Hun var mye mer en ekstra berikelse enn en belastning i vår familie, selv om det kanskje var noen ekstra utfordringer underveis.
Men hvem har sagt at livet skal være enkelt?
Det passer vel bra å avslutte med Kolbein Falkeids dikt “Hvem har sagt…”
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Og likevel så har politikerne for lengst gitt oss sorteringssamfunnet. Det dreier seg om kampen økonomisk for foreldre med sterkt pleietrengende barn, om avlastning, om hjelpemidler, det dreier seg om nei til dyre livsforlengende medisiner for alvorlig syke, fordi det ikke er lønnsomt for samfunnet, etc. Dette har pågått i årevis under skiftende regjeringer. Så kan man fortsette med uviljen til å ansette folk som ikke fungerer optimalt…sett dem heller på uføretrygd og mobb dem gjerne i ettertid for å være snyltere på fellesskapet.
Jo, jeg støtter den nye loven, selv om jeg ikke hadde abortert en med Downs syndrom selv. Jeg avslo faktisk tilbud om fostervannsprøve da jeg ventet attpåklatt. Vi tar det som det kommer, sa jeg til legen. ( Barnet var friskt)
Så sant det du skriver. Å sette en prislapp på mennesker burde vi for lengst ha sluttet med…
Vi burde ha sluttet med det for lengst, men i stedet går samfunnet mer og mer i retning av at penger trumfer det meste.